Å BLI ANTATT

ANTATTHvert år blir det sendt inn tusenvis av nye norske skjønnlitterære manus til forlagene. Hvert år kommer det ut bare noen få. De fleste blir refusert. Det er den nakne sannhet.

Det er altså veldig vanskelig i seg selv å få oppleve et første møte med et forlag. En refusjon består som oftest av et kort standardbrev. Det sier i korte ordelag at manuset ikke var bra nok. På en høflig måte selvfølgelig. Noen begrunnelse blir vanligvis ikke gitt. Man blir sittende som et spørsmålstegn og lure på hvorfor det ikke var bra nok. Å få svar på akkurat det kan man av og til få. Ved å svare at man vil ha utlevert vurderingen som er gjort av manuskonsulenten, eventuelt redaktøren, kan man være heldig å få dette. Ofte er ikke dette noe hyggelig lesing. Men ikke reager overfor forlaget ved å eposte tilbake at de ikke har skjønt hva du skrev osv… Det gjør ingen nytte. Svelg unna nederlaget, brett opp ermene og ta til etterretning at du må prestere bedre.

Mange sender inn manus som er virkelig gode og blir avvist. På grunn av at de har valgt et tema for boken sin som ikke selger. Det er grenser for hvor mange helter det kan være ved norske politimyndigheter. Ikke regn med noen forklaring på dette heller. Forlagene er overarbeidet. De rekker ikke over alt som blir sendt inn og tiden for tilbakemelding bare øker.

Hvis man så kommer gjennom og får møte et forlag og de vil gi ut boken din. Da begynner det virkelige arbeidet. Du får en redaktør, en språkvasker, en markedsperson osv… å forholde deg til. Alle disse vil ha en bit av deg. Redaktøren vil endre på det du har skrevet og forlanger at du gjør den jobben. Språkvaskeren vasker mer enn du liker og markedspersonen vil gjerne ha deg med på alt mellom himmel og jord. Du må altså være forberedt på og stå på! Og glem ikke at det er fåtallet i Norge som har en anstendig årslønn for å skrive bøker. Snittlønnen til norske forfattere er 75.000 i året.

Boken er ferdig og den skal ut i butikkene. Man ser for seg suksess og et liv under en palme av gull. Glem det! Det er ikke slik! Virkeligheten er at du må stå på og markedsføre også selv. Intervjuer, sosiale medier, radio osv… Det er ikke noe slaraffenliv å utgi en bok. Men dette er da altså bare hvis forlaget vil satse sine markedskroner på deg. Mest trolig blir opplaget 1500 bøker og salget i beste fall rundt 500. Gjennomsnittlig selger en først utgivelse cirka i 400 eksemplarer. Alt over det er faktisk ikke så verst.

Så er lanseringen ferdig. Salget ble bare sånn passe og du tror kanskje at du er under vingene på forlaget. Men du har ingen garantier for å få gitt ut en bok nummer to. Et forlag skriver ikke kontrakter med deg om boken bare solgte noen få hundre eller litt over tusen eksemplar.

Nå høres jo dette ganske så negativ ut. Og det er det IKKE. Det er virkeligheten for veldig mange. Og de som har gitt ut bøker, kan bekrefte at det er cirka sånn som dette. Og hvordan kan jeg påstå at det ikke er negativt? Jo fordi gode forfattere ikke er de som har suksess fra første stund. De gode har lært gjennom å ikke gi opp, men skrive og sende inn gang på gang. De forlanger tilbakemeldinger og står på. De gir seg ikke. Skrivelysten er nemlig det som driver dem. Ikke behovet for å bli hørt, eller pengene de kan tjene. Det er selve prosessen ved å skape en historie som driver en god forfatter. Jeg vil her nevne at Tom Egeland skrev i mange år før han slo gjennom. Og han skriver ikke for pengene sin skyld.

Kunsten er altså å ikke gi opp.

Still deg følgende spørsmål hvis du vil skrive:

  1. Kan du å skrive?
  2. Hvorfor skriver du?
  3. Hvem vil lese det du skriver?

Intet marked, ingen bok.

Hvordan man møter et forlag gjenspeiles i hvordan du møter dem. Det er ikke bare manuset ditt som skal selges inn. Du skal selge inn deg selv også. Smil til forlaget og forlaget smiler til deg. Jobb hardt. Å skrive en bok er hardt arbeid. Å skrive en god krimroman tar faktisk cirka ett år. Det er ikke uten grunn at suksessforfatterne kommer med bøker bare en gang i året. De sitter ikke og soler seg gjennom takluken i Ferrarien sin. De arbeider grundig og lenge. Sjekker fakta, sjekker alt! De vet at deres suksess er dyrekjøpt og at de på samme måte som en debutant på et øyeblikk kan bli refusert. Og det blir de jo også faktisk fra tid til annen.

Så hvordan det er å møte et forlag med sitt manus, kommer helt an på en selv.