Abstinens

StressJeg har vist det lenge. Kjenner det på kroppen. Varmen, suget, svetten. Når jeg første gangen ikke fikk min daglige dose, viste jeg det. Jeg er totalt avhengig, og kan ikke leve uten.

Wikipedia sier det cirka slik:
Abstinenssymptomene knyttet til mange rusmidler er velkjente. Imidlertid vil mange midler som generelt ikke forårsaker eufori, og derfor vanligvis ikke er utsatt for misbruk eller ansett for å være avhengighetsskapende, også produsere fysisk avhengighet med tilhørende abstinenser. Det frarådes pasienter å avbryte bruken av middelet uten legens samtykke.

Hvilken lege skal jeg snakke med som forstår min avhengighet? Finnes det klinikker for slike som meg? En gruppe på facebook i det minste? Jeg finner ingen, og aner ikke hva jeg skal gjøre! Jeg er i villrede, fortvilet, vet jeg ikke kan eksistere uten min daglige dose.

Jeg må altså finne meg i å være avhengig av leverandørene. De er igjen avhengig av distribusjon og gode avtaler før de kan selge meg det jeg trenger. Og da selvfølgelig til en høy pris. En pris som de har avtalt seg i mellom. Ingen har spurt meg som hekta bruker. Hvorfor spør ingen meg? Jeg er i markedet og de vet at jeg betaler prisen. Har jeg ikke råd så finner jeg en utvei. Jeg kan låne og levere tilbake. Når tidene er bedre kan jeg kjøpe selv.

Jeg ble reddet en gang. Det finnes folk der ute som føler med slike som meg. Jeg fikk en forsyningen helt gratis fra en forståelsesfull leverandør. Den var levert til ham, fra noen som vil være anonym selvfølgelig. Jeg kan ikke si hvem det var om jeg så ville. Noen ganger må jeg lete etter noe som roer ned abstinensen. Jeg oppfører meg sikkert som en som roter i askebegeret for å finne en sneip som kan gi den lille tilfredsstillelsen. Som regel finner jeg noe jeg har prøvd før, og lar det tilfredsstille behovet en stund.

Hvorfor kan ikke tilgangen være bedre? Hvorfor må jeg vente så lenge? Og hvorfor har jeg blitt så kresen? Er det fordi langvarig bruk gir mer og mer avhengighet, og at jeg må ha bedre og bedre stoff? Det er sikkert det. I morgen må jeg til byen og finne noe. Jeg har et godt sted å gå. Der lar de meg teste litt før jeg kjøper også. Jeg får tid til det uten å bli forstyrret. De kjenner meg.

Hvis bare forlagene kunne være raskere, forfatterne flere, biblioteket tålmodigere og prisen lavere, så kunne jeg sluppet all denne abstinensen. Hva skal redde meg den gangen? Hvilke nye bøker finnes?

#vidarhandersen