Barføtt

BarfottTittel: Barføtt
Sjanger: Roman
Forfatter: Linda Skogseide
Forlag: Publica
Utgivelsesår: 2012

Linn er alenemor og student, forlatt av Karsten, hennes sønn Viljar’s far. Han har funnet kjærligheten i en annen kvinne. Linn bor i en liten leilighet sammen med Viljar som går i barnehage. Hun selv er fast bestemt på å gjennomføre studiene sine og forsørge dem to alene. Hun treffer Roar og kjærligheten blusser opp. Hun vet ikke at han er tidligere narkoman. Forholdet deres utvikler seg, og han flytter raskt inn til henne og Viljar. Først da forteller han henne om sin fortid som narkoman. Han lover henne å aldri mer røre narkotika. Et løfte han ikke holder og Linn’s liv blir kaos. Hun kjemper mellom fornuft og kjærlighetens sterke følelser for Roar. Fornuften taper gang på gang, og hun kastes ut i den ene tragiske situasjonen etter den andre. Klarer hun å redde seg selv og Viljar fra sin håpløse kjærlighet til Roar? Les boken og du får vite det.

Linda Skogseide har med denne romanen påbegynt en triologi om narkotika og kjærlighet. Et tema som ikke er så godt beskrevet i litteraturens verden. Situasjonen som beskrives i boken er en slik som vi hører om, og som vi ikke nødvendigvis viser forståelse for. Vi kan spørre oss selv: ”Hvordan kan man utsette seg selv for noe sånt? Hvordan kan man elske noen som skader deg?” Ekte kjærlighet er en følelse vi ikke har kontroll på, og vi vet aldri hvem vi faller for. Og nettopp derfor ble jeg nysgjerrig på denne boken. Hvordan komme seg ut av det, uten å forsake håpet om evig kjærlighet?

”Barføtt” er inspirert av forfatterens eget liv og er derfor preget av hennes følelser på både godt og vondt. Man kan lett kjenne seg igjen i denne boken. Den beskriver ting i hverdagen og livet generelt som vi alle har følt på, Lindamen som vi ikke snakker om i det åpne rom. Følelser, sorg og glede som vi for det meste tier om og bærer i våre egne tanker. Svik, glede og drømmer.

Jeg får en slags positiv følelse av å få lese en dagbok. Som om noen sier til meg: ”Jeg stoler på deg. Les hvordan jeg har det!” Sagt på en annen måte er det er som om jeg sitter i en sofa og blir fortalt det innerste fra noen som trenger å dele noe sårt og tungt. Teksten er også oppbygd på en slik måte at vi skjønner at det er tungt å fortelle disse tingene. Det er som man får lyst å spørre: ”Hva mente du med det du sa der?” og svaret blir: ”Du vet hva jeg mener! Du har opplevd ting selv!” Teksten er preget av den fortvilelsen det er å oppleve en slik situasjon. Man må leve seg inn i den som om noen sitter og gråter forteller deg dette. Man må lese teksten fra sitt eget liv mellom linjene. Ta med sin egen erfaring og viten for å forstå dybden i boken.

Linda Skogseide har med denne boken gitt meg en innføring i en verden jeg ikke kjenner til. En verden jeg hører om og ser på avstand. Nå kan jeg forstå denne kjærlighetens bakside bedre.