BESKJED TIL EN NEDLATENDE PINGLE FRA OSLO VEST!

Jeg fikk mer enn en hentydning fra deg, om at jeg ikke har peiling på sjømannskap, fordi jeg kommenterte en av mine venners status om flytedrakter til sjøs. Jeg skal være grei og ikke nevne deg ved navn. Men jeg tar meg den friheten det er å mene noe om deg tilbake i all offentlighet!

 

Du er faktisk en komplett kronidiot som sikkert tror både på luftøyebolter, kjølesvin og sleggefett. En som sikkert aldri har matet Oskar og surret fast dekkslast i orkan, som aldri har stått på vakt i over tre døgn i strekk mens du knyter opp øyelokkene i panneluggen og sukret kaffen halvfull for å holde deg våken, mens seilbåter uten radarvarslere kryr rundt baugen, mens bølgene er tyve meter høye, som aldri hadde fått hyre om du så hadde bedt på dine pinglete perfekt formede knær, formet av jogging og fancy treningssenter, en landkrabbe som sikkert tror at fiskepudding er en type truet hval og at de rekene nede på rådhuskaia i Oslo blir kokt av ren redsel når de passerer den glovarme vinsja som drar opp trålen. Du vet sikkert ikke hva en trål er heller, din dott. Nei, det er ikke de nettene som røverpakket har stjålet i hager til eldre damer som vil passe på ripsbæra si, som de underbetalte «gartnerne» fra Øst-Europa legger over frukttrærne dine i den jålete hagen din for å verne dem mot fugler du ikke vet hva heter, fordi du sikkert ga blanke i hele skolen fordi pappaen din var så dritrik at du fikk alt du pekte på.

Du er sikkert en sånn type som aldri har vært i kontakt med vanlige folk, som tror at penger bare kommer ut av et hull i veggen og at ingen må jobbe for dem. Det nærmeste du noen gang har vært sjøen er nok et og annet overpriset Cruise på et gigantisk flytende hotell, i vind som knapt kan kalles et pust. Der du sikkert har betalt deg inn til kapteinens bord og kan sitte og skryte og dumme deg ut hver eneste kveld, mens han smiler høflig påtatt til deg og egentlig virkelig ønsker at du ramler over bord veldig raskt, fordi du er det mest overlegne og håpløse menneske han noen gang har møtt på de syv hav, fordi du med den største selvfølgelighet raper og blir ustødig til mer du drikker av samme spriten som Offiserene rundt bordet, de som tåler skikkelig brennevin og faktisk klarer å le av deg som den avslørte sossebassen du er, når legger ut om det du tror er sjømannskap og skjemmer ut alt som har med slikt å gjøre, fordi du er så totalt uvitende, nedlatende og skråsikker. Noe du sikkert har lært å være på en eller annen rådyr kostskole i England eller Sveits, der uskikkelige bortskjemte gutter som deg ble sendt fordi du ikke klarte å karre deg ut av skjørtekanten på mora di på egen hånd, mens du ikke brydde deg om lekser eller å lese normal litteratur og endte opp med at faren din måtte betale deg inn ved en eller annen jålete skole oppe i fjellheimen der nede i alpene. En sånn skole der dere skaper livslange liksombånd mellom dere, som gutta boys og slikt tøv. Der dere opprette gutteklubber og lager totalt dustete ord for livet, som «Alt for spenningen, ikke snu på penningen» og dere tror helt overbevist at å myrde rever med hunder er noe stort og modig gjort, mens dere halvfulle styrer hestene gjennom hardtarbeidende folk sine hager og jorder, mens dere i fjasete tweedjakker hojer og skyter med antikke og skakke Purdyhagler fra Damascus Guns & Sons og treffer ikke noen som helst. Så kommer noen innleide jegere og selger noen loppebefengte gamle reveskinn til dere på vei til et eller annet halvsammenrast gods og selger dem til dere, slik at dere har noe å ta bilde av og vise til de fjonge fullsparklede finkjerringene deres. Mens dere beholder hanskene på for å slippe å vise frem de skadede fingrene som kom i klem når dere skulle både lade og fyre av.

Jeg ser deg levende for meg, i tunge støvler med skittent og fuktig oljehyre, mens du blir satt til å hale inn blåsa og sette i gang spillet. Joda… Du hadde mest trolig rotet deg inn i lina og blitt med ned som totalt ubrukelig agn, gjennomtrukket som du er av konjakk og annen dritfin drikke til mange tusen kroner per centiliter skjenket fra en snobbekaraffel i håndlagede glass som du sikkert har arvet av en eller annen halvgal onkel som ble pasient og innlagt tidlig i livet før han fikk avslørt familiehemmelighetene om at hele grunnlaget i slekta er ulovlig handel med tyskerne under krigen. Sigarlukta av deg, der du raser nedover i havet som skremt agn, hadde nok alene skremt fisken fra Lindesnes og helt opp til Nordkapp, tenker jeg, sure som de sikkert er etter å ha vært lagret tørt og feil lenge før Castro sparket ute dine forfedre deres likemenn fra øya, av slike som dere trodde dere kunne gjøre som dere ville med. Det er nok litt annerledes enn å være med naboen, skjønner du. Sittende som den klysa du opptrer som, på flybridgen med noe gammelfint brunt i glasset, i en tidsriktig mørkeblå blazer med blanke knapper og et sånt idiotisk merke på jakken som sier at du er medlem i en eller annen totalt ubetydelig klubb, der dere kan sitte i halvråtne chestermøbler med saltrender og fjolle dere, mens dere titter nedlatende ned på de med «bare» tresnekker og mer vanlige båter, mens dere lunter av gårde utenfor Aker brygge og bruker kikkerten på de vrikkende frøknene på kaia der inne, når fruene deres samtidig snur seg mot den andre kanten og ser lengtende på de spreke guttene på vannski, fordi de har fått nok av de bleikfeite slappe kontorkroppene med de tynne pinglete armene og damehendene deres og av ren desperasjon lengter etter skikkelige menn som kan ta dem til paradis og tilbake i løpet av noen hemmelige timer som du ikke vet om et par dager i uken.

Den dagen du virkelig vet hva Norsk sjømannskap dreier seg om kommer heldigvis aldri. Ingen ville hatt bruk for deg i den bransjen! Du ville vært totalt ubrukelig. Hvis noen i fylla hadde dummet seg såpass kraftig ut at de hadde gitt deg hyre, så hadde de nok dumpet deg på en vanskelig tilgjengelig holme på østsiden av Grønland en mørk natt for å kunne fornekte at de i det hele tatt har kjent deg. Og nei. Det er ikke det Grønland i Oslo, som du nå tror det er. Det hadde vært det virkelige Grønland med sterke inuittkvinner som hadde lært deg både det ene og det andre mellom småskitne og halvvarme selskinn, som den fisefine frua di aldri i sin villeste fantasi ville trodd kunne gjøres. Forresten hadde vel hun allerede fått en eller annen kompis med jusbakgrunn, som innføringskurset til 1 avd på studiet, fått deg erklært dau rimelig raskt, slik at hun kunne solgt alle de gamle bildene og alt det andre unyttige blanke rælet du har i det fine huset ditt, fra Kina, India og andre liksom fjerne land, med utsikt over Oslofjorden og kommet seg derifra i en viss fart og satt hele forumuen overstyr på noe healing og chakra dill dall. Ja huset ditt, som sikkert er pill råttent bak den hvite billigmalingen, påført av noen stakkarer fra et eller annet idrettslag for å få de underbetalte kronene for å kunne melde seg på en fotballcup. Og snart detter hele kåken fra hverandre hvis det kommer en liten bris. Når du så kanskje hadde klart å rote deg tilbake fra Grønland til innerste indre fisefine vest i hovedstaden, hadde du forhåpentligvis blitt tatt for å være en eller annen stakkars rumener på ranstokt, fordi den litt brune huden din som du synes er så fornem og kan skryte av kommer fra gammelt av, da rederforfedrene dine tjente penger på kaperfart og slavehandel til St.Thomas tidlig på 1800 tallet fikk denne fargen inn i slekta ved hjelp av en eller annen lystig Big Mama på et av husene i havna på Kristiansborg i Afrika, mens et underbetalte mannskapet lastet stakkarer som de hadde røvet fra familiene sine for at dere skulle selge dem til sukkerplantasjene der borte i Karibien, før siste del av trekantfarten også inneholdt ett ekstra kolli i form av en Mama med en lysebrun bolle i ovnen og evig mørkt deilig hår i slekta, og du hadde blitt satt inn på en ventecelle på Ullersmo og sendt strake veien til Romania, der du mer enn sikkert hører hjemme for å lære deg noe om det virkelige livet. Problemet hadde vel fort blitt at du hadde blitt adoptert av en av de mafiagubbene der nede og blitt enda verre enn du er nå. Kanskje du hadde endt opp som en av disse trailersjåførene med blankslitte dekk på norske vinterveier og endt dine dager godt plantet nede i Vøringsfossen men en haug gjennomrustet lastevogn over deg.

Nei, fortsett med dine fond, aksjer, utenlandske disposisjoner og knapt stående gamle bygårder som du mest trolig øker leien i hvert kvartal, fordi du tror kan følge markedspris lest fra Finn.no, som du tror er offentlig informasjon og ikke tilbudspris, som er et ord du aldri har måttet forholde deg til, bortskjemt som du er med sølvskjeia stappet langt oppe i der sola aldri skinner rett på innsiden av kasjmirfrakken din. Det kan faktisk godt hende du liker å ha den der også, for å bli påmint når din kjære mor skiftet bleier på deg langt opp i skolepliktig alder! Gjør det du har greie på. Ikke dum deg ut med å være nedlatende mot de som er oppvokst med havet og har fått saltvannet inn med morsmelka. Gå du bare å ta din lysebrune daglige drink og sett deg skikkelig inn i hva det betyr å være sjømann og hva vi har opplevd, før du lener deg tilbake i den slitte gepardskinnstolen din, ikke fra en annen bortskjemt og nedlatende tulling som sikkert har løyet på seg en eller annen spennende jakthistorie fra safari. Men din egen, der du egentlig satt og skalv halvveis inne imellom de som skulle vise deg veien, med et ønske om at geparden var mett før den hadde spist seg helt inn i flokken av påpassere du gjemte seg i. Den møllspiste Geparden ble nok solgt til slekta deg av en luring som har farget et sebraskinn og tilbudt det til salgs fra bagasjerommet i taxien som du overbetalte i redsel for å ikke komme deg hjem igjen, ved gaten rett før du forlot den internasjonale flyplassen oppkalt etter en eller annen despot som du sikkert frakter dårlig olje til. Virkelig! Du tror du er noe til kar, og at dette er noe du kunne ha gjort! Seilt på sjøen? Forbanna overlegne kulturgjøk!

Jeg vil fra nå av og i all fremtid ha meg frabedt slike insinuasjoner fra bortskjemte, blodfattige og nedlatende bleike idioter som deg fra fisefine indre innerste vestkant i Oslo!

Sånn. Da fikk jeg det ut. Og det føltes djevelsk godt!
Lykke til i liksomverdenen din, dust!