DA EN FAR BLE SVIKTET AV SIN SØNN!

SKIKKELIG SVIKTET FAR!

Det er med stor fortvilelse og en sorg fra den innerste beinmarg fra mine rytmiske knokler at jeg må meddele denne beskjeden! Jeg kan ikke holde inne med denne opplevelsen lenger. For en stund siden, så jeg det på Facebook. En far, en svoren tilhenger og foregangsmann, dedikert og oppegående, som i all sin tid har sverget tiltro, som har forsvart denne av våre mest betydningsfulle metoder for utførelse og selve den grunnleggende rytmen i musikken vi er oppvokst med, har blitt utsatt for et alvorlig og totalt overraskende angrep fra sin sønn!

Slikt kan ikke forties. Det må ut i det offentlige slik at dette ikke gjentar seg. Det var en dag, rundt kl 14.00 det skjedde. Faren, i sin perfekte tilværelse med familien samlet rundt seg, med blomstrende planter i hagen, naboenes lykkelige lyder, skyenes svale skygger i sommervarmen og med sin faste og bekreftede overbevisning om at han og hans elskede har oppdratt alle sine barn til å bli bevist ærlighet, sannferdighet, hardt arbeid, utdannelse og respekt og kjærlighet til sine nærmeste, at han ble utsatt for dette kulturelle sviket av sin sønn!

Først reagerte han med en altoverskyggende vantro, med mistenksomhet til noen av naboens barn, feriegjester på gjennomreise, østeuropeere som snekrer, passerende trafikk og radiokanlen P4. Men, nei! Det gikk opp for ham at dette uvesenet av en kulturell skjending foregikk i hans eget hjem. Hans slott, hans borg, trygghet og samlingspunkt for alt han har kjært. Det var i andre etasje dette uhyggelige rabalderet kom i fra. Gjennom en fantastisk og virkelig heroisk samling av alle kroppens funksjoner klarte han å vakle fortvilet opp trappen for å lokalisere det nøyaktige arkitektoniske punkt for udåden. Døren inn til hans sønns rom vibrerte av fryktelige lyder som kunne minne om Country! Ja, Countrymusikk!! Gjennom å mobilisere alle kroppens celler og atomer fikk han skjelvende av skuffelse og musikalsk sorg åpnet døren. Der inne kom det over ham et syn han ikke trodde var mulig i sin villeste fantasi!

For sønnen som utførte udåden må dette ha vært hans verste øyeblikk i hans liv. Å skuffe sin egen respekterte og kjærlige far, hans støtte i livet, hans klippe i tilværelsen, på en slik måte kan bare betegnes som forferdelig! Vi kan bare spekulere i hvilke følelser som med kroppsspråk og mimikk ble kastet mellom far og sønn i et slikt øyeblikk. Hele deres samlede tid fra fødsel til nå, forsørgeransvar, overtidsarbeid for å få råd til den gaven han ønsket seg, lesingen på sengen, turene til fotballbanen, feriene, fisketurene og samværet som gjør at en far og sønn er en symbiose, sto på spill. De mumlende lydene som egentlig skulle være klare ord, men som ble brutt opp i vektorer av toner på vei ut av den fryktelige rytmen og ulyden som kom ut av høyttalerne til sønnens stereoanlegg ble slengt i gulvet som stumme noter av en døv komponist. Selve tanken måtte ha blitt stoppet av forskrekkelse over hva som foregikk inne på dette rommet. I et siste krampefullt øyeblikk må en av dem ha klart å strekke ut en hånd og slå av denne grusomme og altoverskyggende lyden.

I stillheten etterpå kan det ikke ha vært noen dekkende ord for følelser og brudd på tillit, for å kunne beskrive farens altoverskyggende følelse av sviktende oppdragelse og sønnens gjerning. Jeg kan bare føle med ham. Gi ham noen trøstens ord om at dette sikkert var en misforståelse og at sønnen ikke vil gjøre noe slikt igjen. Jeg vet ikke om ordene mine når frem i hans sorg over dette kulturelle sviket, og kan bare ønske at det ordner seg, at de må finne ut av dette, at fisketurene, fotballen og alt det andre de har sammen kan være verktøy for å rette opp igjen respekten og situasjonen mellom dem.

Så får vi bare håpe at ingen andre fedre noen gang opplever det samme. At deres sønner spiller av og skjender AC/DC sine låter med banjo!!!