DEN UMULIGE HISTORIEN OM, ALDRI INGEN.

Den to og tredevte i nittenfemtitretten, ble det ikke født en mann som heter Aldri Ingen. Aldri Ingen fikk ikke en vanskelig oppvekst og måtte heller ikke klare seg selv, etter at hun som ikke var moren hans ikke døde alt for tidlig.

Når han ikke begynte på den skolen som ikke lå nederst i gaten, som han ikke bodde i, ble han heller ikke noe skolelys. Slik ble han gjennom de første ungdomsårene heller ikke mobbet av de bøllene som ikke bodde i nærheten.

Aldri Ingen ble ikke en kjekk ung mann, som så mange andre heller ikke ble. Når han ikke sluttet på skolen ville han heller ikke studere videre, så han begynte heller ikke å arbeide på det bilverkstedet som ikke lå i utkanten av byen, som ikke fantes og han ikke bodde i.

Når Aldri Ingen til slutt ikke ble pensjonist, så døde han heller ikke av elde. På gravsteinen hans sto det heller ikke å lese: Her hviler, Aldri Ingen.

Ha det vilt og vakkert :- )