EN UKJENT HELT FRA LØTEN, SOM KJØRER OPEL!

opel_ascona_b_1Han heter…. ja, han finnes virkelig, men la vi bare kalle ham Helten! Han er en helfrelst Opelfan. Spør du ham, vil han nekte for at han har vært rundt omkring verden. Men, nå har vi bildebevis (som jeg ikke kan vise frem uten å røpe hvem han er) på at han var en del av en internasjonal frivillig innsatsgruppe i Afrika, som drev og reddet nervøse elefanter fra det de var redde for. Historien er visstnok slik, at denne sterke helten egenhendig lempet en og en elefant inn i flyet sitt, som om det var postpakker han betjente. Han fraktet dem med flyet sitt til et sikkert område ute i bushen og slapp dem ut i fallskjerm. Nede på bakken var det noen lokale innfødte han hadde bestukket med noen av alle de pengene han har. Dette var fullblods Zuluer, som tok imot elefantene og befridde dem fra fallskjermene. Disse Zuluene var så raske til beins, at de rakk å springe tilbake til Helten`s private flystripe i Kenya, fange en ny elefant, montere på denne fallskjermen, som de hadde tatt av den som hadde landet, før Helten kom tilbake og fikk landet. Han trodde dermed det var forskjellige Zuluer som arbeidet for ham. I ettertid har det blitt klart at de bare var 2 stykker, mens Helten trodde de var 4. Dobbel lønn og en gnien Løting lurt der altså. I alle tilfeller.

Helten vår lastet og reddet en hel haug med elefanter ombord i flyet sitt, Zuluene fikk kraftige gnagsår og ble uføretrygdet på norske bistandsmidler, og ble i tillegg så stinne av pengene hans, at de kjøpte seg hver sin landsby, og ti skjønne jomfruer på kjøpet, hver seg, og alle var fornøyde. Det ryktes faktisk at aktiviteten var så høy at de luksuriøse sivhyttene deres råtnet og falt sammen, fordi dampen av de villige kroppene i dem utskilte så mye svette, at den trakk seg inn i det kraftige sivet som var hentet ved Nilens bredder av arbeidsvillige og staute afrikanske kvinner, som bar dem på hodet over halve kontinentet. De ble selvfølgelig også uføretrygdet av dette arbeidet.

Men! Så kommer forklaringen på Heltens kjærlighet for Opel-biler. Det er en av disse mellomgode tyske bilene, altså. På vei hjem, fra Kenya til Løten, fikk Helten alvorlig og monumentalt, motortrøbbel over Midt Tyskland. Det viste seg at de to lurendreierne av noen Zuluer hadde lurt på ham lokal flybensin, som egentlig bare var god gammeldags hjemmebrent. At en Løting ikke oppdaget at det luktet hjemmebrent av det som skulle være flybensin, er ikke mindre enn et uløst mysterium! I alle tilfeller hvordan grunnen kan være, så fløy han faktisk på utvannet hjemmebrent 40%, laget på kokosnøttskall, fra Kenya og helt til Midt Tyskland. Igjen et uløst mysterium at dette gikk bra! Som den gode piloten Helten en gang var, tok han en slags «kontrollert» landing, og det viste seg at det han trodde var en liten flystripe, faktisk var Opels velbrukte testbane for sine nye mellomgode tyske biler. I det han hadde fått landet flyet på skeiva, mens fuselukta la seg som et teppe over den nærmeste landsbygda, fått krøket seg ut av cockpiten og fått skrekken ut av kroppen, sjekket at han var tørr mellom beina fremdeles og hadde alle kroppsdeler intakt, oppdaget han en kommunegul bil som kom rett mot flyet hans i en hundre og en helvetes fart. Gode råd ble plutselig rådyre for den gjerrige Helten fra Løten! Det ble bråbremsing og såpass mye hyling fra finjusterte opeldekk, at det det året smakte skrekk fra svinesteikene i det lokale området. Grisene ble vettskremt av de høye og glassknusende lydene i Cdur fra de regummierte dekkene på den mellomgode tyske opelen, at de mistet de røde blodlegemene på flekken. Bleikeste grisene noensinne. Helten tok dekning ved å slenge seg over asfalten, i et svalestup som han garantert hadde vunnet OL Gull med, hvis vektklassene hadde blitt justert kraftig opp. Den oransje mellomgode tyske opelen, fikk en kraftig firhjulskrens, traff et lite hull i den nedslitte veibanen og gikk rundt på taket, og rutsjet bortover banen så glødene gnister fløy fra det omsmeltede metallet fra gamle ølbokser som den er bygget av, mens en rødsprengt germansk testkjører hylte i en enda høyere Cdur, slik at grisene virkelig fikk skrekken i fjøsene rundt banen, mens han veivet med armene i en slags nazihilsen på vei til evigheten, når restene av kjøretøyet bråstoppet og gjorde ham flat som en pannekake inne i førerhuset, når det kollapset over ham. Det ble helt stille og vår Helt fra Løten turte seg frem på banen igjen, og konstaterte at flyet ikke hadde fått en skramme. Han takket i det stille den flate testføreren for at han ikke hadde truffet det. Den mellomgode tyske opelen lå slik til, at bensinen rant ut av den. Helten hentet rask noen drikkeskinn han hadde fått med seg fra zuluene og fylte dem opp med ypperlig tysk testbensin. Når tanken hans var fylt opp, dro han frem verktøyskrinet sitt og dro frem den største kjettingsaksen som finnes. Han klippet raskt av motorfestene på den mellomgode tyske opelen, og lempet motoren, som ikke veier mer enn en elefantlabb, inn i lasterommet og fyrte opp kjerra, og rakk akkurat å ta av og komme seg opp i lufta før de tyske Polizeiene begynte å skyte etter ham med Lugerne sine, fordi de trodde han var en russisk industrispion.
Når mørket senket seg her hjemme, kom Helten i lav hemmelig høyde inn over grensa mot Sverige og vippet så vidt med vingene over Elverum, for tøffe seg litt for de deilige lokale blondinene som sto og gjorde seg deilige utenfor Essostasjonen, i håp om å kapre seg en stakkars vernepliktig jævel som kunne forsørge seg med barnebidrag atten år frem i tid. Helten glidefløy den siste strekka mot jordet, frem mot huset sitt, og den gamle garasjen han hadde bygd om til hangar. Farten rakk akkurat til at haleroret så vidt touchet garasjedøren når han lukket dem og gikk inn i det røde huset. Resten av kvelden tenkte han på motoren som lokket ute i lasterommet. Opelmotoren! Han var frelst for alltid og kjører den dag i dag Opel.

Vi bøyer oss i hatten for helter fra Løten!