En vakker dag

Forside EN VAKKER DAG ok.inddBokanmeldelse: EN VAKKER DAG

Jeg har lest ”En vakker dag” av Geir Stian Ulstein som lanserer idag.

Jeg ser det for meg akkurat slik som forfatteren vil jeg skal gjøre. Elendigheten, grusomhetene, sårene, ondskapen og griskheten.

De første sidene gjør meg forvirret. De neste også. Helt til det går opp for meg at forfatteren egentlig ikke skulle hatt den teksten han har på baksiden av boken. Den ga meg lovnader om at jeg skulle få lese om hva som skjedde når en utflyttet fotograf kom tilbake til Norge, som var herjet av borgerkrig. Når jeg så leser boken, er det ikke gitt at dette er Norge. Det er som forfatteren sparer på hvor vi er. Det kunne like godt vært et land i Afrika han beskriver. Hadde det ikke vært for at jeg har lest baksiden, og at han henviser underveis til, ja nettopp Afrika, så hadde den måten å bringe meg til Norge på vært god. Det kunne vært bedre beskrevet hvor vi var geografisk. Hovedstaden er Oslo. Og det vet jeg med sikkerhet først når det beskrives at nasjonalforsamlingen ligger i ruiner på andre siden av et skakkjørt Hotell Grand. Men det er også på en måte det geniale i denne boken, og samtidig blir det akkurat det som fører til det jeg savner. Og min konklusjon om hvordan forfatteren tar meg med inn i handlingen, er at den kunne vært bedre.

På vei til hovedstaden i borgerkrigsherjede Norge, får jeg virkeligheten i slike konflikter servert rått og brutalt, gjennom historier om hengte små barn, voldtatte kvinner og illeluktende lik i veikantene. Det gjør noe med meg å få det servert slik. Jeg kjenner litt på raseriet mot de som kan utføre slike gjerninger. Jeg får også vite hvordan de som skal rapportere om slikt har det, og jeg vil ikke bli en av dem. Grusomhetene blir beskrevet i hele sin virkelighet, og jeg begynner å få absolutt nok av sårskorper og perverse kjønnslemlestelser sånn halvveis ut i boken. Men da er det at fokuset blir endret. Forfatteren tar oss med til en av grunnene til at borgerkrigen vedvarer. Han setter fokuset på de verdiene vi har, som andre vil stjele fra oss. Og han gjør dette på en tankefull måte. Han fikk meg til å tenke både på konsekvenser av å gi nobels fredspris til fengselsfugler i Kina, og hevnaksjoner fra de som er lei av vår absurde velstand her oppe i nord.

GeirStianNår det så har gått opp for oss at vi faktisk er ganske nærme verdensdelen Asia, gjennom de nylig smeltede passasjene i nord, og at Kina ikke ligger på andre siden av jorden lenger, men en kort seiltur rundt Russland og sydover igjen, så blir vi tatt med til grunnen for at denne fortellende fotografen er her. Og igjen er vi tilbake til grusomheter og vår ødelagte kultur.

Etter min smak, skulle jeg gjerne hatt mer faktisk handling. Men det er før det går opp for meg at dette ikke er en slik bok, der man kan lese om tøffe typer som dreper for fote, og til slutt blir en helt. Ikke det at jeg leser slike bøker. Men jeg trodde boken var litt slik. Jeg oppfatter den mer som en advarsel. At alle godene vi har her i landet kan bli brukt mot oss, at noen vil bruke enhver mulighet de har for å stjele våre naturressurser og undertrykke oss som folk. Og at de vil gjøre det med utgangspunkt i ren griskhet.

Boken gir enhver som leser den nye synsvinkler på hvordan vi og andre har det, og den bør leses med et tankefullt sinn. Den fortjener å bli lest i hele sin grusomhet av enhver som vil vite hvordan det kan bli, hvis vi som samfunn ikke tar vare på hverandre.