Ettbarnalenemorbilen

SingelbilDen er som regel en stasjonsvogn eller Kombi. Fremme i bilen er det gjerne et barnesete montert mot kjøreretningen. I nakkestøtten på høyresiden henger det ofte diverse krimskrams som skal holde den lille håpefulle i aktivitet. Selv om denne er fastpent i reimer, og har bleier som er så tykke at bevegelse er nesten umulig. Han kan dermed bare betrakte krimskramset på avstand, og synet ser håpefullt ventende ut. Gleden er stor når krimskramset får berøres i et lite sekund mens mamma løfter poden raskt og effektivt ut på hoften, og slenger igjen døren med innersiden av venstre fot.

Det er gjerne påmontert en eller flere solskjermer i disse bilene. Før var disse svarte og kjedelige. Nå er de fargerike, og man kan med en gang se om det er en jente eller en gutt som skjuler seg bak disse fantasifulle geniale innretningene. Enten er de rosa med Barbiefigurer på, eller så er det Cars eller Spiderman som pryder det tilsølte bilvinduet. Tilsølt av iskrem, godteri, Nugatti og Leverposteitilsølte små fingrer. Under barnesetet, som er i veien for å få ryddet skikkelig på gulvet i bilen, finner vi små tåtesmukker, flasker, godteripapir og annet som er gode hjelpemidler til å holde lydnivået lavere mens man skal navigere på norske hullete veier. Ispedd finner man også gjerne noen smekker og joggeskoene man overhodet ikke kan finne ut hvor er.

Ved midtkonsollet finner vi mor’s arsenal av nødvendigheter. Sminke, mobiltelefon og en ganske stor håndveske som inneholder nødvendige remedier for dagen. Hanskerommet er ofte et mysterium på slike biler. Og gjerne ikke åpnet siden forrige politikontroll. Da måtte kanskje onkel politi holde den lille håpefulle mens mamma demonterte det meste av barnesetet, fant igjen joggeskoene og endelig fikk lirket ut vognkortet sammen med den CD’en som var så god å ha i fjor. Den med Petter Edderkopp og andre merkelige figurer som vi synger om til barn.

Baksetet er som regel både ryddig og ledig. Det ligger jo totalt utenfor armlengde for mamma, som for å få tilgang til det i fart både må ta bort håndveske og risikere at den lille misforstår bevegelsen, og tror at nå er det snakk om kroppskontakt. Resultatet er ledig plass til det man handler på butikken og eventuelt andre barn som man passer for å få endene til å møtes i en trang økonomisk hverdag.

Hattehylle, eller det trekket som man kan dra over i en stasjonsvogn, er mangelvare i slike biler. Ved første forsøk å sette inn en barnevogn forsvant dette innerts i boden, og der har det vært siden og finnes ikke frem før bilen skal selges igjen. Bagasjerommet er effektivt organisert. Det må det være for å få plass til barnevognen. Hvis ikke går ikke bakluken i lås. Nesten alle ett-barn-alene-mor-biler har akkurat plass til vognen bak. Når det kommer en typisk norsk dump i veien så dunker håndtakene på den heller ikke mot det skrående bakvinduet. Den er akkurat passe og er dermed låst fast til luken ved en liten anstrengelse hver gang den lukkes.

Reservehjul tror jeg ikke disse bilene har. Jeg har aldri sett noe til dem. Ikke det at jeg har tatt meg bryet med å be noen om å lempe ut alt som eventuelt er over dette for å få se heller. Fargen på disse bilene er nesten aldri svart. De er hvite, grønne, røde, blå osv… men aldri svart. Det tror jeg er fordi de gjerne kjøpes av eldre mennesker som på midten av, sent på åttitallet ga opp å kjøre bil. Og eldre mennesker kjører ikke svarte biler av en eller annen grunn. Jeg har i hvert fall ikke sett noen. Jeg liker svarte biler og snur meg etter dem både titt og ofte.

Ett-barns-singelmor-biler var som regel de siste som fikk påklistret merket som sa at man hadde betalt veiavgift. Jeg sier ikke at de er sene betalere, men at hverdagen med barn er fylt av mye viktigere ting enn å lime offentlige ting på bilen. Nå vet dere litt om disse bilene som kjøres av våre hverdagshelter. De mødrene som sørger for at vi har fremtidige voksne som tar ansvar i samfunnet. Det er bare å beundre dem.

Og ser du at barnesetet har flyttet til baksetet i en slik bil, kan det være at noen har funnet kjærligheten atter en gang, og har plass til den rett til høyre for håndsvesken.

#vidarhandersen