Fanget av fortiden

FangetavfortidenTittel: Fanget av fortiden
Sjanger: Roman / Drama
Forfatter: Jeffrey Archer
Sider: 626
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Utgivelsesår i Norge: 2013
ISBN: 978-82-419-0745-6

«Fanget av fortiden» er den norske oversatte versjonen av «Prisoner of birth» som kom ut i 2008. Enda et god en god vurdering av Vigmostad & Bjørke i valg av hvilke bøker de vil oversette og selge i det norske markedet.

Forlagets omtale:
Hvis Danny Cartwright hadde fridd til Beth Wilson dagen før, eller dagen etterpå, ville han ikke ha blitt arrestert og siktet for drapet på sin beste venn. Og når aktoratets vitner er en advokat, en populær skuespiller, en aristokrat og en fremgangsrik partner i et etablert firma, hvem vil tro på hans versjon av hva som hadde skjedd? Danny dømmes til 22 års fengsel og sendes til Belmarsh, en sikringsanstalt som ingen noen gang har klart å rømme fra. Men de fire som har vitnet mot ham, undervurderer alle sammen Dannys beslutning om hevn, og ikke minst Beths utrettelige kamp for at rettferdigheten en dag skal skje fyllest.

Når man har Greven av Monte Cristo som en av sine yndlingsbøker, er det med stor skepsis jeg setter meg godt til rette og begynner å lese. Den er omtalt som en moderne versjon av den samme av utenlandske anmeldere. Mitt utgangspunkt er altså ikke det beste. Jeg er godt kjent blant dere som har lest det jeg skriver i aviser og annet om hva jeg mener om de som henger seg på andres suksess. Når en av mine yndlingsforfatteres bøker blir omtalt som slikt kan jeg nok styre min begeistring. Men la meg nå heller si hva jeg mener om denne boken.

Prologen skuffer med en gang. Det er som jeg leser første kapittel. Den inneholder ikke noe som jeg kan undre meg over og finne ut i løpet av handlingen. Noe som kan ligge i underbevisstheten min og plutselig gå opp for meg. Men greit. Fortsettelsen tar meg rett til rettsalen. Hovedpersonen i boken, Danny Cartwrigth, en rettskaffen arbeider, erklærer seg uskyldig uten å bli hørt. Utsatt for en konspirasjon som han er, blir han uskyldig dømt for et mord han ikke har begått og dramaet, tydelig basert på Alexander Dumas klassiske Greven av Monte Cristo, er i gang.

Jeg blir som Danny fengslet etter prologen. Han av et strengt engelsk rettsvesen. Jeg av en meget godt beskrevet handling. Raskt glemmer jeg de utenlandske anmeldere som henviser til Dumas. Og det fordi Jeffrey Archer skriver sin egen roman. Rett nok har han kopiert plottet. Men jeg våger å påstå at det er bare litt han har kopiert. Pluss noen klasseforskjeller, adelstitler og … Ja ok. Litt mer enn bare litt. Men det er greit. Fordi han selv lar hovedpersonen lære seg å lese med god hjelp av andre. Og lar ham så lese nettopp Dumas sin bok, Greven av Monte Cristo. Og slik blir det både en innrømmelse og en bevist handling at han har brukt plottet. Og jeg må si at det er ganske interessant å lese en bok basert på Dumas sitt verdenskjente plott, samtidig som han lar det samme plottet være grunnlaget for planen hovedpersonen skaper for å komme seg ut av den ulykkelige situasjonen han har havnet i. Men nok om Dumas og gamle grever.

ArcherDanny Cartwrigth, kjemper for sin frihet fra første avsnitt med hevet hode. Her har vi en mann med integritet å gjøre. Og det elsker jeg å lese om. En som forsvarer sin rett til å mene det han vil, beskytter sin familie og stolthet med alle midler. Og som vil ha hevn fordi noen gjorde ham urett.

En dyp kjærlighet mellom mennesker er også sentralt i denne boken. Kjærlighet mellom menn. Beskrevet på menns vis med de rette kommentarene og ærligheten mellom dem. Kjærlighet til sin gravide elskede og familie som må vente på utsiden og slite for å bli trodd, holde endene sammen og kjempe for hans uskyld på sitt vis.

Det grunnleggende som driver både boken og hovedpersonen frem er ønsket om hevn. Hevnen som gjør at jeg heier på ham og ikke helt vil legge fra meg denne boken. Den som jeg begynner og forsto hvordan han har planlagt halvveis i boken. Jeffrey har lagt inn noen spor til sine lesere i boken. Og godt er det. Da forstår jeg hvorfor jeg må lese de avsnittene som kan være litt tunge også. Hevnen er godt planlagt og Jeffrey skuffer ikke sine lesere. Selv om kanskje ikke alle får som fortjent.

Danny Cartwrigths hjelpere er godt beskrevet, og man kan se dem godt for seg av beskrivelsene vi får. Men her er også det som for meg drar ned kvaliteten på boken. Og det er ikke Jeffrey Archer sin skyld. Det har oversetteren og forlaget skyld i. Når man skal oversette en annen dialekt synes jeg å tillegge karakteren «Big Al» nynorsk blir feil. Jeg må presisere at jeg ikke har noe i mot nynorsk. Men her blir det til tider direkte irriterende. Etter min mening er dette et helt unødvendig grep fra forlagets side. Fordi jeg nesten lurer på om jeg plutselig leser en annen bok når de partiene i teksten dukker opp. Jeg mister den gode flyten.

Men på tross av min negative mening om valg av nynorsk. Boken er 626 sider med spenning. Godt skrevet med passe lange partier mellom nødvendige beskrivelser og innholdsrik handling. Og mellom linjene i denne boken finner vi det som vi leter etter i gode bøker. Den gode følelse av å være med i handlingen.