Forfatterfight er kuppet!

Meldingen om at facebooksiden til Forfatterfight er kuppet av en sponsor faller meg tung for hjertet. Dette viser en så manglende respekt for frivillig arbeid at det er en skam!

Forfatterfight er skapt av kreative folk som brenner for litteraturens utvikling, uten å ta hensyn til bransjestrukturer og maktkonsentrasjoner. Noen i denne bransjen, som kunne tjent på og fortsatt være sponsor og støtte dette tiltaket, og slik fått publikums fortjeneste, kupper i stedet hele greia, fordi de vil tjene penger på dette. Alle bilder, meninger og opplevelser er slettet med et klikk. Tusenvis av mennesker har mistet noe de gledet seg over å være med på. Et sted de kunne bidra og få motivasjon fra.

De vil skape et AS og tjene mest mulig på dette. De vil ta dette inn i sitt eget forlag og tjene mest mulig på konseptet. De vil bruke denne frivillige innsatsen til å tjene enda mer penger. De vil sikre seg at det er de som får de forfatterne som eventuelt vinner i fremtiden. Gud forby om noe annet forlag skulle få være sponsor i denne konkurransen! Tanken om å tjene på andres frivillige arbeid er ikke ny. Enhver toppklubb i fotballen har jo gjort det. Det gjør det ikke mer akseptert for det. Noen sitter alltid tilbake og føler seg overkjørt i slike situasjoner. Andre sitter på rompa i en eller annen fancy kontorstol og ler hele veien til banken.

Nå sitter en gjeng som har ofret fritid, egen skriving og arbeidet natt og dag for å komme i land med denne nyvinnende konkurransen og lurer på hva som skjedde. Ble de lurt og frastjålet sine ideer og håp? Håp om at det fremdels kan skapes noe innen litteraturen, uten at disse mektige kronetellerne på toppen skal endre det til et spørsmål om penger og makt. Kjente forfattere, underholdere, bokbloggere og veldig mange andre har gitt sitt bidrag for at dette skulle kunne skje, frivillig! Håpefulle unge skrivelystne har sendt inn sine bidrag og reist land og strand for å komme seg til Oslo for å kunne fremføre sine tekster.

Det ble kåret en verdig vinner. Han løftet stolt opp pokalen for pressen og la ut bilder av bokkontrakten han vant på sosiale medier. Sponsorens navn er tydelig på den. Ikke like tydelig er den skammelige kampen den samme sponsoren har bedrevet bak sceneteppet i denne konkurransen. Sponsoren timet dette hårfint. Når vinneren var kåret sendte de inn en klage på siden og fikk den stengt. En sponsor som er den fremste til å stikke frem hodet og kjeften når noe skal kritiseres om bokavtaler og karteller. Nå er det tydelig at dette forlaget selv ikke spiller så rent som de selv påstår. Vi kan bare tenke oss hvilket press Tiger Garte og de andre frivillige har arbeidet under for å dra dette i land. Når så sponsoren i tillegg har ført en skitten kamp for å kunne kuppe hele ideen, arbeidet og arrangementet, da blir det rett og slett beundringsverdig å huske smilene og det gode humøret de har vist oss alle fra scenen.

At de selv med dette spillet bak scenen har klart å gjøre dette til Norges største og mest engasjerende konkurranse i bokbransjen noen sinne, burde vise de som nå prøver å kuppe dette at de har tapt. Å lage en oppfølger uten opphavsfolkene vil nok vise seg meget vanskelig. Men klart. Kanskje tenker de at penger skal åpne noen dører, eller at å ta dette konseptet til en eller annen TV-Kanal skal gjøre suksess som et slags Bokidol? Jeg vet ikke. Det jeg imidlertid vet, er at de umulig kan ha tenkt tanken om at dette er et arrangement laget av folk som mente det godt uten å tjene en krone. At uten sosiale medier og tusentalls folk der ikke hadde blitt noe av. Så da er spørsmålet. Hvordan skal de videreføre dette kuppet sitt? Hvordan skal de forvalte tyvegodset sitt i en så åpen verden som sosiale medier er? Konkurranser som Forfatterfight hører ikke til under AS og markedsanalyser. De hører til under foreningsmodeller og frivillighet. Det er nemlig frivilligheten, med sin kreativitet og følelse av å gjøre godt, som er selve drivkraften i dette!