GUTTER MED BLANKE KNAPPER

Jeg var en tur inne i hovedstaden. Nede på havnen, for å gjøre noen undersøkelser. Jeg brukte telefonen til å C-Radickta bilder av skuter, seil, baugspryd og annet som man må vite noe om i midt yrke. Jeg snakket med sjøvannssaltede matroser og de som er mer preget av brakkvannet i indre Oslofjord. Disse plankematrosene som tjenestegjør som sommervikarer og tjener en slant før skolen begynner igjen. Hyggelige alle sammen. Jeg fikk vite det meste om seildyktighet, krenkingsgrad ved alle seil i storm, antall på nødvendig og maksimalt mannskap, seilkvadrat og alt mulig. Med en rullings av rød mix i kjeften, fortalte en tømmermann alt jeg trengte å vite om seilskuta. Ja, vi fikk til og med tid til å snakke litt om havnekvartalet i Napoli, og oppdaget i løpet av samtalen at vi begge har stiftet bekjentskap med de lokale myndighetene der på åttitallet. Men nok om det.

Vi ble avbrutt av de som skulle ut på tokt med denne skuta. De kom anstendige og spaserende langs bryggekanten og nikket seg imellom, stoppet og kikket opp i riggen, pekte og lo. «Husker du da vi satt der oppe, du? Ho ho ho.. det var tider du.» «Ja er du gæærn. Like før jeg mistet taket da jeg skulle vise meg for ho der i Køben!» Den ene pekte opp med den vindskjeve staven sin og viste hvordan de nå hadde forandret på mesanen og andre avsatsen. Gode gutter, det der. De som bygde landet og alt det der. Respekt. Bak dem kom de mer yngre. De gav de eldre en viss avstand slik at de fikk fred til å mimre litt seg imellom. Det var godt å se at slik høflighet finnes ennå. De gamle gutta entret gangveien og ble tatt imot av kapteinen i full uniform. Håndhilser med stramme ansikter «Er vi klare ved 1800, Kaptein?» «Ay ay! Det er vi! Så snart du har fått ombord dine, går vi ut!» Tømmermannen sa hadet til meg, og gikk til pliktene sine midtskips. Jeg ble stående og se litt på disse unge håpefulle med blanke knapper i blå jakker. De som sikkert skal ta over etter de gamle gutta. Det er godt å se på slikt. Respekten og gleden. På vei ut sto de to gamle gutta side om side ved rormannen. Støttet seg litt på kompasset. De smilte som i gamle dager.

Ha en fin kveld!

#vidarhandersen