Hvor er handlingen?

HandlingenÅ skrive er en drøm for mange, og for mange blir det bare med det. Slik er det jo av mange grunner. En av grunnene er at man ikke kommer lenger enn til begynnelsen. Det stopper opp når man skal begynne å beskrive det som ligger utenfor selve handlingen. Det som skal fylle opp handlingen med omgivelser, personer og miljø.

En annen ting som gjør at det stopper opp er mangel på kunnskap om det man vil skrive om. Å skrive en god bok dreier seg veldig mye om god research. I dag kan man utføre mye research på nettet, men det tar tid, og mange opplever at kreativiteten drukner i kjedlige undersøkelser om alt mulig, og det blir et slit å skrive historien man hadde så gode forventninger til. Beklager folkens. Men å skrive er hardt arbeid.

Hva gjør man så med utfordringen det er å skrive en bok? Svaret er planlegging og research. Skal man skrive en bok som leserne vil lese, så kommer man ikke utenom. Disposisjon er et også et nøkkelord. Å lage en god disposisjon er det første steget til et godt resultat. Å sette opp punktvis hva som skal skje i fortellingen gir deg milepæler som du må fylle handling i mellom.

Innledninger og forklaring av omgivelser og miljø. Her er det ofte forfatteren gir leseren grunnlaget for fortellingen.

Per våknet og lurte nok en gang på hvem som hadde laget en slik sterk tapet som ikke lot seg knekke av fuktighet og muggsopp.

Her skjønner leseren med en gang at Per bor i enten en rønne, eller at han er for eksempel tatt til fange i en gammel kjeller. Forfatteren vekker leserens nysgjerrighet. Fortsettelsen vil gi ham svaret. Og det er da man fanger leseren. Dessverre så er det også der mange ikke leverer. Fortsettelsen blir tam og innholdsløs. Ofte fordi man fortsetter å forklare omgivelser i det uendelige. Ikke gjør det.

Beskrivelse av omgivelser er ofte det som i hvert fall får meg til å legge fra meg en bok.

Per så de vakre veggene når han åpnet døren, det måtte være en slags viktoriansk stil blandet med syttitallets oransje lamper. Gulvet var teppelagt og slitt. Møblene var av teak fra en aller annen utryddingstruet skog. Sikkert fra den tiden da indianere i Sør Amerika tjente sine første pesos som de kjøpte brennevin for, som igjen førte til deres egen undergang. Vinduene var skitne og fulle av døde fluer og spindelvev. En edderkopp satt midt i et av vevene. Sikker død av kjedsomhet av å vente på et offer som aldri kom. Stolen i midten av rommet var av den typen som husets herrer satt i. Grønn, ryggen i en slags krumning mot det brede på toppen, setet smalt og tydelig i sin form. Liket satt i den.

Dette er det som garantert får meg til å legge fra meg en bok! Uendelige forklaringer av omgivelser får meg som leser til å lure på om jeg skulle kjøpt et av disse nye interiørbladene i stedet.

Per åpner døren og så liket som satt i den gamle stolen” kan være for enkelt. Men av og til nødvendig for å komme videre i fortellingen.

Ikke beskriv ting unødig. Det blir som å prate bare for å lage lyd.

#vidarhandersen