HVOR I HELVETE ER HIMMELEN?

Hese stemmer fra en liten båt. Lepper med ord uten lyd. Stillhet. Lengsel. Frykt. Sårbarhet. En strand. Hjelpende hender i et fremmed land. Pleie, vann, mat, hvile. Nå er de landløse. Prisgitt vår empati.

Lepper møtes i glede. Kjærlige blikk og håp om trygghet. Borte fra rop, brutale unge menn og skuddenes rytme som dreper. Håpet døde. Harde blikk og våpen i hånd. Skudd for å drepe de andres tro… om en felles gud. Eller et stykke land og innbilt makt. De siste ord. Skrekk. Kaos. Død i guds navn, som en unnskyldning for noe som ikke har med en tro å gjøre. 

Nasjoners hat. Gjengjeldelse. Dialog… En sirkel uten ende. Uten forståelse på tvers av tro er vi intet. De landløse på sine trette ben mellom Europas grenser. De små barna uten mor og far. De som skal være håpet om en fremtid, er forlatt, jaget og utestengt.

Det høyeste er friheten! Hvor i dette helvete er himmelen til noens tro?