INSPEKSJON I BRODERLANDET

Visit-SwedenJeg og kona samlet oss i volvoen, fyrte opp turboen og la oss på hjul etter de fleste, til vi krysset grensen til broderlandet i øst, på mandag. Målet var Gøteborg, kos med barn og barnebarn, slottsparken, Liseberg, svimlende høyder i karuseller og annet djevelskap som snurrer, knirker og lager uhyggelige følelser i magen, hvor nå den måtte befinne seg til en hver tid i slike farkoster. Jeg ble ikke med i disse dødsfarlige konstruksjonene. Resten av gjengen, barn, barnebarn og min deilige kone, tok seg av dette. Jeg har aldri forstått greia med å henge opp ned i lufte sammen med vilt fremmende mennesker mens alle hyler, gaper og skriker på sine for lengst døde forfedre. Jeg overlot raskt resten av gjengen til halsbrekkende stup i forhåndsbetalte dødsturer, og begynte å ta innover meg hvordan svenskene egentlig har det.

La meg si det med en gang. Det er ikke så verst der borte. Hvis standarden er hvordan vil selv har det, så har de det bedre enn oss på en del område. For det første så er svenskene et folkeslag i mange farger. De er brune, svarte, lysegule, hvite og grå i en sånn sammensetning som jeg tror vi hadde hatt godt av å være også. De er nok litt mer verdensborgeren enn oss her hjemme på berget, og har tatt innover seg at folk fra andre verdensdeler allerede i flere tusen år faktisk har flyttet til andre land. De har skjønt at det ikke er hudfargen som avgjør om man skal fortjene et smil eller ikke, for å si det sånn.

Svenskene har brede veier, rene gater og parker som består av både offentlige vann med sel og pingviner i, fine lekeplasser, offentlige griller, guider som hjelper eldre helt gratis osv… osv… Hadde det vært noe slikt her hjemme, så hadde nok en eller annen fra et eller annet rødt parti sørget for at det skulle koste noe, med sin innstilling om at folket er til for staten og ikke omvendt. Og hør her: De offentlige toalettene deres er rene og pene. En gang til: De offentlige toalettene deres er rene og pene. Og det er mange av dem. Akkurat som det er drikkefontener, blomster, grønne plener uten hundedritt, nok benker til at de fleste får hvile kroppen, sykkelveier og knapper ved alle fotgjengerfelt slik at man ikke trenger å stoppe hvis noen faktisk ikke skal over veien. Og ikke nok med det. Er man litt treig til beins, etter et slitsomt liv eller en tur på byen, så kan man velge den knappen som gjør at den grønne mannen lyser enda lenger. Det er mye svenskene skjønner som vi ikke gjør. Oppsummert er det at det er folkets behov som går foran, tror jeg.

Svenskene har et sånt fornøyd søtt uttrykk i ansiktet som forteller at ting skal foregå rolig og avbalansert. Det er ikke skriking, roping og krangling i det offentlige. Foreldre som kjefter på barn, gubber, koner, barnebarn og hvem som nå ikke var raske nok til å trekke seg unna når glasset var fullt for en overarbeidet stakkar som så vidt klarte å skrape sammen nok oljekroner til å krysse grensen, bare for å oppdage at bensinen faktisk ikke er billigere i Sverige, og budsjettet sprekker fordi de har hundre og ti fartsgrense og turtallet stiger til høyder som hadde ført til inndragelse av både sengehygge og sertifikat hjemme. Nei, de har skjønt det, svenskene. Ikke noe bråk. Stille og rolig. Avbalansert.

På vei hjem, sittende og lese, mens min racerbilerfarne kone styrer oss trygt av gårde, slår det meg at vi også kunne hatt det slik, hvis ikke det var for disse bøndene som bestemte at vi skulle skille oss fra svenskene i 1905. Forbanna folk! Vi kunne vært en stormakt, bestående av verdens rikeste rolige folk.

#vidarhandersen