Jon Michelet

JonMicheletJon Michelet er en trygg klippe i en verden full av merkelige bøker!

Full av kunnskap og eventyrtrang har denne mannen gledet og ergret oss med sine krumspring, klare meninger, kampsaker og geniale penn i årtier.

Michelet gjorde suksess med boken «En sjøens helt. Skogsmatrosen» Den solgt seg til toppen av listene. Førsteopplaget på 5000, ble solgt på en uke. Andreopplaget på tre dager! Nå har forlaget, Oktober trykket opp til sammen fem opplag og 45.000 eksemplar siden utgivelsen 31 oktober. Vi får håpe at det er nok til alle de som vil lese denne fantastiske boken. Selv om jeg tviler på det. Dette er en pageturner av de sjeldne nemlig! Med min tidlige erfaring på verdens hav og Norges senere internasjonale omveltninger, er dette en bok som er midt i blinken for meg!

Fra bokens bakside:
Atten år gammel får Halvor Skramstad fra Rena i skogskommunen Åmot hyre som lettmatros på Wilhelmsenrederiets linjeskip M/S Tomar. Det er desember 1939. Verdenskrigen er i gang i Europa og på havet, men norske skip er ennå nøytrale.
Da Halvor legger ut på sitt livs eventyr, aner han lite om hva som venter ham i tida som kommer. Om bord i titusentonneren M/S Tomar får han kallenavnet Skogsmatrosen. Mens han seiler kloden rundt, rammer krigen Norge, og vår store handelsflåte får en stadig viktigere rolle på utefronten. I løpet av Halvors første år til sjøs endres verden for bestandig, og Halvor endrer seg med den. Han blir en krigsseiler.
Med kraft og autoritet, humor og varme har Jon Michelet skrevet den store norske sjøromanen.

Dette er baksidetekst som får meg til å vurdere å kjøpe en bok. Jeg åpner den, blar litt og finner setninger som trollbinder meg til å lese mer. Dette er en bok full av ekte dialog, som om jeg overhører den selv fra sjøulker og andre ekte mannfolk på kaia. Som her på en tilfeldig side jeg åpner:

Drosjen nærmer seg Filipstadkaia og svinger inn mellom to gusjegule lagerskur. På det ene skuret står det skrevet «WILHELMSEN» med store, lyseblå bokstaver. Sjåføren sier at her ved skuret må han stoppe. Han har ikke lov til å kjøre helt ned på brygga.
Ved kaia ruver et enormt, svartmalt skrog som det går ei hvit stripe langs.
«Det blir vel en del sjalabais på deg nå fremover,» sier sjåføren.
Dere sjøfolk er jo ikke kjent for å spøtte i glasset. Øl, whisky og genever får dere til gi-bort-priser i havnesjappene. Men damene på Reperbahn i Hamburg og Paradise Street i Liverpool, dem må dere saktens spandere rosa champagne på og betale i dyre dommer for? Fra kvinnfolka i den geskjeften får dere vel stadig ikke noe gratis?»
SkogsmatrosenHalvor synes ikke dette er spørsmål som krever svar. Han betaler sjåføren og gir femti øre i tips.
«Skuta di ser bra ut,» sier sjåføren. «Du skal ikke om bord i en jævla plimsoller. Her om dagen måtte jeg kjøre en gresk matros fra Grønlikaia til Legevakta. Han hadde en brukket arm. He speak a little English. Forsto jeg den degosen rett, var holken han sto om bord i, så rusten at han hadde tråkka tvers gjennom dekket. Sånn er det med greske skip. Rustlørjer og dødsfeller hele bunten. Hvor går reisa di?»
«Til Det fjerne østen,» svarer Halvor.
«Da vil du jo finne ut om det stemmer at japsejentene har musa på tvers.»

«En sjøens helt. Skogsmatrosen». Bind 2, Skytteren, utkommer høsten 2013.

Jon Michelet:

Jon Michelet er født i Moss i 1944, og dermed oppvokst i etterkrigstiden. Han er for meg mest kjent som forfatter. Michelet er utdannet overstyrmann og har studert ved Journalistskolen i Oslo. Han har arbeidet som sjømann, bryggearbeider, journalist, TV-vert, redaktør, forlagsmedarbeider og forfatter. Michelet var med å bygge opp forlaget Oktober, de siste par årene der som forlagssjef. Etterpå begynte han som bryggesjauer i Oslo. I dette var det et element av sjølproletarisering, sa han i NRK-programmet «Bokprogrammet» i mars i år. Michelet er en beundringsverdig mann som gjør som han selv vil. Han er ekte og snur seg ikke etter hvilken retning markedsvinden i bokmarkedet blåser!

I Norsk biografisk leksikon kan vi blant annet lese følgende om Jon Michelet:
Som kriminalforfatter forbindes Michelet først og fremst med de såkalte Thygesen-bøkene, en serie romaner med den forhenværende politimannen Vilhelm Thygesen som hovedperson og antihelt. De viser inspirasjon fra den politiske politiromanen, som bl.a. det svenske forfatterparet Sjöwall/Wahlöö hadde suksess med i 1970-årene. Han viderefører også trekk fra den hardkokte amerikanske kriminalromanen. Men fremfor alt er det kombinasjonen av en fremragende skildring av nederlag, krise, drikk og engasjement hos hovedpersonen, virkelighetsnær og fargerik miljøskildring og, ikke minst, spennende intriger som har gjort disse bøkene til helt sentrale verk i nyere norsk kriminallitteratur. Som praktisk talt alt Michelet har skrevet, er de dessuten preget av journalistisk driv og formuleringsevne. Serien begynte 1980 med Hvit som snø, som Michelet fikk Rivertonprisen for, og omfatter Den gule djevelens by, Panamaskipet, Mannen på motorsykkelen, Thygesens terrorist og Den frosne kvinnen, som innbrakte Rivertonpris nummer to.

Michelet har reist mye, ikke bare som sjømann, og hans reiser og engasjement i den tredje verden, først og fremst Latin-Amerika og Afrika, har fått uttrykk i flere av bøkene hans. Han bodde noen år i Zambia i begynnelsen av 1980-årene, noe som danner bakgrunn for ungdomsboken Vår afrikanske eksplosjon. De latinamerikanske erfaringene har fått nedslag i den prisbelønnede og omdiskuterte Terra Roxa, en politisk spenningsroman fra Brasil med en kvinnelig norsk misjonær som hovedperson. Brasil er også utgangspunkt for den trilogien av ungdomsromaner som er utgitt under samletittelen Den flygende brasilianer. Og det brasilianske landslaget er Michelets favoritter i den unike serien på fem bøker om VM i fotball som han har skrevet sammen med Dag Solstad (1982–98).

Michelet har aldri vært redd for å stå frem med sine meninger, og det er ikke vanskelig å være uenig med ham. Han er glad i debatt og er en svært hyppig deltaker i offentlige diskusjoner i alle medier, med klart profilerte standpunkter som gjør at han egner seg godt i debattprogrammer i fjernsyn. I dette mediet har han også fungert som programleder for et spørreprogram. Ellers har han utgitt politiske og litterære debattbøker, Leve republikken og Brevet til Fløgstad.

I et intervju ble Jon Michelet en gang spurt om hvordan han ble forfatter, og svaret er typisk for hans bakgrunn og hans holdning til litteraturen og livet: “Jeg var 18 år da jeg dro til sjøs, og moren min ville at jeg skulle sende lange brev hjem fra de store havnene. Da måtte jeg lære meg å dikte. Det er ikke alt du kan skrive hjem om når du er 18 år og sjømann.”

Jon Michelets verker:

Den drukner ei som henges skal, 1975
Mellom barken og veden, 1975
Jernkorset, 1976
Jernkorset – kapitlet som ble vekk, 1976
Orions belte, 1978
Angrepet på Longyearbyen, 1978
7800 demonstranter sporløst forsvunnet – og andre merkverdige historier fra 1970-åra, 1978
Matros Tore Solem og hans skip, skuespill (sm.m. Gunnar Bull Gundersen), 1979
Tiger Bay, 1979
Hvit som snø, 1980
Den gule djevelens by, 1981
Terra Roxa, 1982
VM i fotball 1982 (sm.m. Dag Solstad), 1982
Jerv (jervere, jervest?), 1983
Panamaskipet, 1984
Mannen på motorsykkelen, 1985
Vår afrikanske eksplosjon, 1986
VM i fotball 1986 (sm.m. Dag Solstad), 1986
Brevet til Fløgstad, 1987
Den flygende brasilianer, bd. 1, 1987, og bd. 2, 1988
Le Coconut, 1988
Thygesens terrorist, 1989
VM i fotball 1990 (sm.m. Dag Solstad), 1990
Farvel til en prins, 1993
VM i fotball 1994 (sm.m. Dag Solstad), 1994
Leve republikken, 1995
Den frosne kvinnen, 2001
Aftensang i Alma Ata, 2003
Thygesen-fortellinger, 2005
Høyt mot nord, langt mot sør, 2006
Havets velde, 2007
Den siste krigsseileren, 2007
Mordet på Woldnes, 2008
Brev fra de troende, e-bok, 2008
Snøfonnenes geograf, 2010
En krigsseilers dagbok, 2010
Døden i Baugen,2010
Mappa mi, 2011
En sjøens helt – Skogsmatrosen, 2012