Min kone’s lille gule

gullappÅ våkne opp alene er ikke alltid like hyggelig. Noen dager er det greit. Man vil jo av og til slippe å forholde seg til andre en seg selv. Sånn er det bare. I dag stod jeg opp langt ut på formiddagen. Jeg var alene hjemme, og ble møtt av masse kjærlighet. Kjærligheten kom i form av små gule lapper. På de små gule lappene var det skrevet erklæringer om evig kjærlighet og lykke. Overalt hvor jeg beveget meg fant jeg nye erklæringer. Min herlige kone vet hvilken rute jeg har i vårt hjem om morgenen.

Jeg er litt sånn rutinemenneske. Først skal jeg på badet og gjøre det man gjør der. På speilet stod det klart og tydelig ”Jeg savner deg hele tiden når jeg ikke er her”. Det er en vakker beskjed å få om morgenen skal jeg si dere. Når man står der og er dradd i ansiktet, ånden kjennes ut som om en fisk har svømt rundt i munnen din hele natten, og i det hele tatt. Mine trøtte øyne fanger inn en annen gul lapp. Den henger litt på siden av det store speilet vi har på badet. ”Du er det beste som har hendt meg”. Smilet begynner å bre seg i mitt halvvåkne ansikt.

Mens jeg står med tannbørsten sånn litt sløvt bevegende rundt mine velbrukte tenner, ser jeg en lapp til. ”Jeg elsker deg over alt”. Plutselig gjør mitt smil at tannkremen må ut. Det er ikke lett å smile mens man pusser tenner. Jeg gjør meg ferdig og beveger mitt nå nesten våkne legeme mot kjøkkenbenken. Kaffe og røyk. Ved siden av kaffekannen finner jeg: ”Jeg har verdens aller beste kjæreste. Din for evig”. Underskrevet med det som jeg kaller min kjæreste sånn oss i mellom. Det ordet som er bare vårt. Ordet som jeg ikke vil dele med dere.

Vel plassert ute på trappen nyter jeg vårluften, som blandet med røyk og kaffe gjør at dette blir en god dag å våkne til. Ludvik ser på meg fra taket til naboens garasje. Han lager den lille lyden som han bruker når han vil bli sett. Ludvik er en skjære som har lagt sin elsk på meg. Ikke så rart egentlig. Han får jo mat hver dag. Han ser sånn litt skjevt på meg. Jeg henter en skalk og kaster den mot ham, og han stuper ned og plukker den opp, og flyr mot der han bor. Har han også en herlig kone tro?

Kaffekoppen er tom og røyken har gjort sin nødvendige skade. Jeg går inn. Fast bestemt på og få skrevet ferdig et kapittel på boken min. Når jeg setter meg forrann datamaskinen finner jeg ”JL + VHA = Sant” Det er så herlig at det er sant. Jeg samler alle de vakre erklæringene om evig lykke, og legger dem sammen ved limkantene, den ene over den andre. Plutselig har jeg en liten gul bok. Jeg kan bla i den og oppleve kjærligheten. Det er min kone’s lille gule bok.

Jeg elsker henne for evig og alltid.