Raske meninger

MedisinAntiFacebookJeg blir det selv av og til. Jeg blir engasjert og fingrene flyr over tastaturet. Her skal det menes, påstås og forklares. Jeg tar av og legger ikke noe mellom. Jeg smeller av gårde et innlegg til en eller annen avis, og signerer gjerne med fullt navn. Jeg publiserer det samtidig på nett. Her skal man ikke være redd for å stå for sine meninger. Så kommer det jeg har skrevet på trykk, og det ser litt annerledes ut. Nå er det i avisen. Trykket midt på en eller annen ”si din mening” side. Når jeg så leser det i dette formatet er det ikke alltid jeg blir like fornøyd med meg selv. Jeg forbanner meg selv av og til for at jeg ikke skrev det ut, leste det høyt for meg selv og vurderte det på nytt, før jeg sendte det inn til en eller annen redaksjon. Redaksjoner elsker ”sinte” innlegg med fullt navn.
Vi blir ivrige fordi vi har en kanal som Facebook å vise oss frem i. Og så blir det ikke helt som vi mente det. Så kommer de som vil mene det motsatte av det man skrev på banen. Kanskje fordi vi ikke har beskrevet vår mening godt nok, blir vi arrestert gjennom kommentarer og ”liker ikke”. Vi må plutselig forsvare det vi har skrevet når vi egentlig mente å si fra en gang for alle. Det skulle være så velfundert og riktig. Så ender man opp i en utrolig lang tråd på Facebook eller en annen diskusjonsside. Og man gremmes.
Vi blir litt avhengige av å vise oss frem på Facebook. Ikke alle. Noen trives med å følge med på hva venner og familie gjør. Legge inn en liten kommentar og trykke ”liker” av og til. Og det er jo en fin måte og holde kontakten på. Facebook er jo en glimrende ide. Men Facebook er også et styrt samfunn fullt av regler og ting man må finne FBLabyrintseg i. De har jo ikke skapt Facebook for å være hyggelige. Det er jo for å tjene penger. Men leser man bruksanvisningen før man melder seg inn, så er jo ikke dette noe problem. Andre kan legge deg til i grupper og skrive hva de vil på siden din. Ja det hører med det, når man vil være på sosiale medier. Heldigvis finnes det funksjoner som gjør at vi kan slette og fjerne de ivrigste. De som vi syns kanskje er litt i overkant av hva vi er vant med. Men vi kan vise oss frem og mene det vi vil. Vi kan skrive til tastaturet tar kvelden, hodet går varmt og resten av familien mener du er totalt hektet.
Jeg har lært nå tror jeg. Lært å vurdere det skriver både en og tre ganger før jeg publiserer. Jeg har fått min del av pepper og lange tråder. Jeg har sluttet å skrive direkte i Facebook. Jeg skriver i Word og kopierer det heller inn. Da tvinger jeg meg selv til å måtte arbeide litt mer med teksten før den vises til hele verden. Da ser jeg skrivefeil og hvor merkelig jeg satte sammen en setning før den dummer meg ut online. Jeg har lært av å skrive feil og være for ivrig. Og det er det som er så fint med sosiale medier. Vi blir like raskt plukket ned på jorda som vi tok av i flyvefart fra den.

#vidarhandersen