Rødhette, en Colt 45 og ulven

RedHetteRødhette satt på rommet sitt og pusset på den nydelige gaven hun hadde fått av bestemoren sin til jul. Det var en blank fin Colt 45 automatikk, med perlemorskjefte. Hun hadde tatt den fra hverandre og pusset og smurt alle delene. Da hun var ferdig tok hun frem kulene og satte dem i den lille skrustikken. Hun hadde montert den på det rosa skrivebordet sitt. En og en kule tok hun frem. Filte et kryss i enden av dem og ladet dem i magasinet. Hun hadde lest seg til på nettet, at hvis man gjorde dette så ville kulen først bore seg vei gjennom pannen på den man skjøt, så utvide seg og ta med hele bakhodet ut på andre siden. Rødhette synes dette kunne være fascinerende å prøve, og ventet egentlig bare på en anledning. Hun gjorde seg ferdig og ryddet, slik at det ble pent og fint på rommet.

Moren til Rødhette, ropte nedenfra kjøkkenet at hun måtte gå et ærend for henne. Og som den lydige lille piken hun var, så ville hun selvfølgelig det.

«Bestemor er syk og trenger noe å styrke seg på, så nå skal du gå til henne med kaker og vin. Og gå pent og forsiktig og hold deg på veien, for ellers kan du falle og slå i stykker flasken»

Rødhette lovet alt det moren ba henne om, og gjorde seg klar for å gå til bestemoren. Hun puttet pistolen ned mellom beltet bak på ryggen, og sang og trallet i vei mens hun gjorde seg klar. Så tok hun kurven moren hadde gjort i stand, og gikk glad og blid av gårde.

Bestemoren til Rødhette bodde i en liten stue inne i skogen, en halv times vei fra landsbyen hun selv bodde i. Da Rødhette var kommet et lite stykke inn i skogen, møtte hun ulven. Hun visste for et stygt dyr ulven egentlig var, og at han var ute på noe djevelskap. Pelsen hans var flekkete og lurvete, og på haken var det noe gammelt blod som han ikke hadde vasket bort. Rødhette avsikret forsiktig pistolen med den ene hånden bak på ryggen, og var klar for det meste denne lusebefengte fyren måtte finne på.
«God dag, Rødhette,» sa ulven, med litt sånn sleipt toneleie.
«God dag,» sa Rødhette, vennlig tilbake.

Hun hadde blitt godt oppdratt og var like hyggelig til alle hun møtte. Og selv om dette var en stygg ulv, så ville hun ikke være uhøflig for det.
«Hvor skal du hen så tidlig, Rødhette?»

Ulven målte henne med blikket når han spurte.
«Jeg skal til bestemor.»

«Hva har du i kurven din

«Kaker og vin. Vi bakte i går, og nå skal bestemor få litt godt, for hun er syk og ligger til sengs
«Hvor bor bestemor, da

Rødhette var ikke helt sikker på om hun skulle si det til ham, men fant ut at det var best å være hyggelig og høflig fortsatt.
«Du vet der de tre store eiketrærne står, et stykke lenger inn i skogen? Den stua som står under eiketrærne, er bestemors
Ulven sa ikke noe mer, men den tenkte for seg selv: «Dette skal riktig bli en godbit for meg!»
Han spurte om han kunne slå følge innover i skogen, og det var greit for Rødhette. Etter et stykke sa ulven:
«Se på alle de nydelige blomstene, Rødhette!»
Nå begynte Rødhette å se seg omkring på alt det vakre i skogen. Hun så sommersolen som danset mellom trærne, og alle de vakre blomstene som vokste tett i tett der inne.
«Jeg vil plukke en bukett til bestemor, så blir hun nok glad, det er så tidlig ennå og jeg har god tid, så jeg kommer sikkert hjem før det blir mørkt.»
Og så glemte hun seg helt og gikk bort fra veien og innover i skogen for å plukke blomster. Hver gang hun hadde tatt en, syntes hun at en enda penere sto litt lenger borte. Den måtte hun også ha, og slik kom hun dypere og dypere inn i skogen. Hun så ikke mer til ulven, og regnet med han hadde stukket av gårde et annet sted.

Men mens Rødhette drev og rotet rundt i skogen, gikk ulven like til bestemors hus og banket på.
«Hvem er det?» spurte Rødhettes bestemor.
«Det er Rødhette som kommer med vin og kaker til deg. Lukk opp!» sa ulven med en skikkelig lys stemme.
«Trykk bare på dørklinken, for jeg orker ikke å stå opp.» Sa bestemoren.
Ulven trykket på klinken, og døren sprang opp. Og uten å si et ord, for den like bort til sengen og slukte hele bestemoren i et jafs. Han rapte godt og gned seg på magen, før han tok på seg klærne hennes, satte nattluen på hodet, la seg i sengen og trakk omhenget godt for.

Mens dette skjedde rotet lille Rødhette ute i skogen seg nesten bort, og plukket blomster. Da hun hadde plukket så mange at hun ikke hadde plass til flere på toppen av kurven, husket hun at hun skulle gå like til bestemor uten å finne på noen annet. Hun fikk skikkelig dårlig samvittighet og skyndte seg videre, og det varte ikke lenge før hun kom til den vesle stuen til bestemoren under eiketrærne. Døren sto åpen, og det syntes hun var skikkelig rart. Hun satte fra seg kurven på bakken og tok opp pistolen fra beltet, avsikret den, og puttet den ned mellom beltet bak på ryggen igjen. Hun var klar til å dra den opp veldig raskt. Hun tok opp kurven igjen, og gikk til døren og inn. Men da hun kom inn i stuen syntes hun det ble enda rarere, ja nesten litt uhyggelig fordi det var så stille der. For ellers pleide det å være så morsomt og hyggelig hos bestemor.
«God dag bestemor!» ropte hun, men ingen svarte.

Omhenget var trukket for sengen, og da hun ikke hørte noen verdens ting, gikk hun bort og trakk det fra. Og der lå ulven som liksom skulle se ut som bestemoren. Rødhette så jo med en gang at det var ham. Hun var både intelligent og skarp Rødhette. Nattluen hennes var trukket helt ned over ansiktet hans, og han så egentlig ganske så teit ut der han satt med dameklær på seg. Nå så hun mistenksomt på ulven som hadde kledd seg ut som bestemoren.

Gud for en tulling!” tenkte Rødhette. ”Han må jo være komplett idiot!”

Hun bestemte seg for å ha det litt gøy før hun avlivet det dumme dyret.

«Bestemor, hvorfor har du så store ører?«, spurte lille Rødhette tilgjort forskrekket.
«For at jeg skal kunne høre deg bedre, barnet mitt.» Svarte ulven med en dum femi stemme.

Det var like før Rødhette ikke klarte å holde seg alvorlig når hun hørte den.
«Men bestemor, hvorfor har du så store øyne?» Spurte hun videre.
«For at jeg skal kunne se deg bedre.»
«Men bestemor, hvorfor har du så store hender?»
«For at jeg skal kunne gripe fatt i deg.»
«Men bestemor, hvorfor har du så stor munn?»
«For at jeg skal kunne ete deg!» Brølte ulven med den styggeste stemmen han fikk til.

Og så for ulven opp av senga, og prøvde og slukte henne. Men Rødhette tok raskt et steg tilbake og hadde plutselig pistolen plantet mellom øynene til Ulven. Han fikk ikke frem et ord, og svelget nervøst. Ulven forbannet seg selv fordi han hadde slukt hele bestemoren i et jafs. Hadde han spist bare halvparten av henne, og spart resten, kunne han vært mye kjappere. Nå var han så mett at han nesten ikke kunne røre seg, og han satt med øynene i kryss og så på løpet som inneholdt de dødelige skuddene. I enden av løpet så han Rødhettes ansikt. Hun hadde et fandenivoldsk smil om munnen, og død og forferdelse lyste ut av de søte øynene hennes.

Spar meg snille Rødhette.” Bad ulven hviskende.

Spare deg? Nei vet du hva!” Svarte Rødhette og trykket pistolen enda hardere mot ulven.

Hun tok den ene hånden ned mot magen til ulven samtidig, og løftet til sides bestemorens nattkjole mens ulven pep klagende.

Hold kjeft din lille drittulv!” Sa Rødhette.

Hun lyttet, og syntes hun hørte bestemorens stemme der inne i magen til ulven. Det var mer som en mumling, men toneleiet var ikke å ta feil av. Hun skjønte at ulven hadde spist bestemoren hennes.

Svelget du bestemor hel, eller tygget du på henne først?

Jeg svelget henne hel.” Svarte ulven forsiktig.

Så hvis jeg skjærer deg opp, så lever hun altså!” Rødhette bare fastslo dette.

Ulven skjønte nå at han burde sagt han hadde tygget på bestemoren først, men det var for sent. Nå ville han bli oppskjært og partert av denne grusomme lille jenta.

Vær så snill Rødhette, spar meg. Bestemoren din smakte ikke godt en gang. Hun var både skitten og fæl, smakte av gammel svette og håret var fett og ekkelt og svelge. Spar meg er du snill!

Fornærmer du bestemoren min mens hun hører på deg inne i deg?

Rødhette ble skikkelig forbannet på ulven og fingeren krøket seg rundt avtrekkeren. Men hun tok seg i det, og innså at det ville bli et griseri av en annen verden der inne når hun fyrte av. Hun vare som sagt veldig opptatt av at det skulle være renslig og pent.

Bøy hodet ditt frem over gulvet.” Beordret hun ulven.

Nei jeg nekter!

Ok, men da skyter jeg deg i foten før jeg skyter deg i hodet. Da blir det veldig vondt først. Men hvis du bøyer deg frem over gulvet så slipper jeg å vaske så mye her etterpå. Og da lover jeg å skyte deg midt i skallen, og bruke deg som pels på jakkeslaget mitt etterpå.

Rødhette smilte det fineste hun kunne mot ham. Han ble litt sjarmert av henne, og tenkte seg om og kom frem til at det sikkert var det beste. Han stakk hodet frem over gulvet mens Rødhette satte pistolen mot bakhodet til ulven. Men så kom hun på at hun hadde disse spesialkulene, og at hele fjeset til ulven ville bli blåst ut over gulvet.

Sitt rolig og vent litt.” Beordret hun vennlig til ulven.

Hun rygget mot kjøkkenkroken til bestemoren og tok frem en bøtte som sto der. Denne tok hun med tilbake til sengen, og fikk ulven til å stikke hodet ned i den. Så satte hun pistolen mot bakhodet hans igjen, trakk av og blåste hjernemassen og ansiktet til ulven rett ned i bøtta. Hun så seg godt rundt på gulvet, og syntes hun hadde vært flink. Ikke en eneste trevl eller noe av restene av ansiktet hans hadde kommet på gulvet. Alt hadde endt opp i bøtta, og det var rent og pent. Hun tok tak i den døde ulven og snudde ham raskt, slik at han lå på ryggen i sengen. Så gikk hun ut til bestemors syskrin, og fant frem den største saksen som lå i den. Hun la munnen ned til magen til ulven og ropte:

Bestemor, hører du meg?

Ja jenta mi.” Kom det høyt og tydelig innenfra magen til den døde ulven.

Nå skal jeg klippe opp ulven, slik at du kan slippe ut.” Ropte Rødhette.

Hun satte saksen mot magen til ulven, og klippet et stort hull slik at bestemoren kunne komme ut.

Å så snill du er lille godjenta mi!” Sa bestemoren før hun sprang ut på badet for å dusje av seg alle guggen hun hadde fått på seg inne i magen til ulven.

Etterpå sendte de en tekstmelding til Rødhettes mor om at hun var kommet vell frem, og at de nå skulle kose seg med kaker og vin. Moren svarte tilbake at det var fint, og avsluttet med et smilefjes. Rødhette og bestemoren parterte ulven, brukte pelsen som for på jakkeslagene sine, og spiste resten av ham. Og mellom munnfullene kom Rødhette på å fortelle bestemor om de spesielle kulene. Og at det hun hadde lest på nettet stemte. De hadde virkelig blåst ut motsatt side av der de borret seg inn. Bestemor smilte, ga henne en klem og syntes hun var en flink liten jente. Og er de ikke mette ennå, så er det ikke Rødhettes skyld, for hun går rundt med en Colt 45 mellom ryggen og beltet, og kan skyte alt hun har lyst å spise selv.