Storebror ser oss!

Vanligvis er mine innlegg preget av noe med litteratur. Og gjerne da litt på sidelinjen av det man tenker på når man tenker på litteratur. Jeg ber på forhånd om beklagelse. Dette måtte jeg bare skrive. Kanskje skrev jeg dette for å få ut frustrasjonen over sviket mot tilliten vi har trodd på.

Storebror ser oss:

NokkelhullVi har blitt rammet av den stygge storebroren. Vi har fått beskjed om at våre små og store hemmeligheter skal overvåkes og er overvåket. At det vi gjør brukes mot oss og deles med alle myndigheter i Europa, USA og hele verden? Det skal foregå en fullt lovlig og ulovlig snoking i hva vi foretar oss. Presse og trykkefriheten blir aldri den samme igjen sies det. Vi skal føle den ekle følelsen det er når noen kikker på deg, og du ikke ser dem. Og det er vårt eget storting, EU-ledelsen, den Amerikanske presidenten, den engelske og helt sikkert den tyske.. og Putin! Han har helt sikkert vært med på å bestemme dette. Det er de som har bestemt det. Det er en meget trist tid, sier mange!

Men hva gjør det om vi er litt overvåket egentlig? Vi vet jo fra før at vi er det. Lund kommisjon røsket opp all godtroendehet med rota. Vi ble sjokkert over alt de fant ut av. Og enda mer sjokkert ble vi, når vi senere fikk vite at den samme kommisjonen slettes ikke hadde fortalt oss alt de hadde funnet. Vi er så opptatt av å kritisere at vi blir overvåket, at vi kanskje glemmer at det også kan være av det gode.

Det er jo ikke første gangen vi hører at det er overvåkning i Norge. Når de det bygde det flotte huset til arbeiderbevegelsen i Oslo, ble det samtidig installert mikrofoner i nesten alle rom. Treholt og flere med ham ble overvåket ulovlig i mange år. Etter krigen var det Stay Behind grupper som sørget for at mistenkelige individ ble ”passet” på. Mange folk gikk rundt med T-skjorter med påskriften: ”Jeg vil se mappa mi”, og stilte seg i kø utenfor myndighetenes bygg både her og der.

Norge har en utmerket etterretningstjeneste som gjentatte ganger har blitt berømmet av andre lands myndigheter. Ja faktisk flere tjenester har vi: Politiet, forsvaret, nasjonal sikkerhetsmyndighet osv… Noen vet vi jo sikkert ikke om heller. Men nå blir det sagt i fra om at vi skal overvåkes. Det er noe nytt. Det blir gitt klar beskjed om at vi skal overvåkes, og hva som skal overvåkes. Og ikke nok med det. Nå er det å «avsløre» at noen har overvåket oss blitt en sånn liten kjekk greie som statslederne kan erte hverandre med. Selvfølgelig vet de fra før at de overvåker hverandre! Og den amerikanske presidenten sier at han slettes ikke kommet til å bruke kampfly for å tvinge ned et fly med en hacker på 30 år om bord.

De som tror at Norge har kommet hit vi er, må tro om igjen hvis de tror det er fordi vi er så snille og gode. Avtaler vi å hjelpe et utviklingsland i Afrika, så er det jo for å få noe tilbake. Klart det er hjelp, men det er også investeringer. Investeringer i naturressurser, fremtidig industrialisering og avkastning. Hva gjorde for eksempel en norsk statssekretær ved et avholdt møte i Unionen av Afrikanske land? For å hilse på? Så dumme er vi ikke at vi tror det. Han er der for å passe på norske interesser og selge inn Norge som investor. Hvorfor skulle han ellers være der? For å hjelpe helt sånn uten baktanker? Nei han er der for å overvåke hva som skjer, og gripe inn hvis noe truer norske interesser. Og Myarmar kjøper nå nettverket sitt fra Telenor.

Overvåkning er ikke noe nytt i Norge. Det er og har alltid vært et verktøy for å sikre vårt demokrati. Mange kaller Norge den siste kommuniststat. Det er ikke det. Norge har blandingsøkonomi, og dermed en stor statlig inngripen i næringslivet. Dette gjennom investeringer og direkte deltakelse. Og vi kan ikke si at det er feil. Vår velstand kommer jo nettopp av denne økonomiske modellen.

Men tilbake til den daglige overvåkningen, som nå skal trappes opp betraktelig. Fra før har vi videokameraer overalt, automatisk genererte selvangivelser, innsyn i bankkontoer, NAV med innsyn i alt vi gjør, søketjenester som lager profiler av oss på nettet osv… Vi kan si at det er farlig at så mange kan ha inngripen i livet vårt, eller vi kan tenke at det er trygt å bli passet på. Er det ikke opp til hver enkelt å passe på hva vi gjør da? Trenger vi et direktiv som sier at storebror kan se deg over alt? Hva vi velger er jo opp til hver av oss. Jeg velger å tenke at det ikke er så farlig fordi jeg passer på hva jeg er med på. Jeg gjør ikke mer galt en andre folk. Jeg gjør vel de vanlige gale tingene: Kjører litt for fort, lyver på selvangivelsen hvis jeg kan osv…

KameraJeg leser alltid bruksanvisningen før jeg er med på noe på nettet. Som for eksempel hos Facebook, Vg og Google. Jeg tar meg tid og leser det som står der. Er jeg ikke enig sier jeg nei. Jeg syns det er greit at jeg er på videoovervåkning en mørk kveld i byen, at selvangivelsen genereres av myndigheten er også greit. Jeg får jo rette opp det som ikke stemmer i god tid.

Men hva med de bruksanvisningene jeg ikke får lese. For eksempel kan jeg kjøre fra Trondheim til Oslo, og være overvåket hele veien. Gps sørger for det. Alle Gps har en identifikasjon. Det er amerikanerne som eier sattelitene som styrer Gps. Kan de da vite hvor jeg er? Om jeg står stille på Tynset og fyller bensin, kan de se det? Ja det kan de.Og nå kan de jo også se hvor mye jeg fylte på tanken, at jeg kjøpte en pølse som ikke er bra for hjertet mitt osv… Alt gjennom dette direktivet, fordi jeg betalte med kort. Men så da? Det er da ikke sånn at de sitter og følger med på hver eneste person som har Gps, mobiltelefon og minibankkort. Men de kan følge med hvis de vil. Og det er ekkelt å vite nettopp det.

Men hva hvis jeg ble forfulgt av en gal bildesperado? Da hadde jeg sikkert syns det var helt i orden at Politiet viste hvor jeg var. Da kunne de ved hjelp av krysspeiling av mobilen min, og Gps-data funnet ut hvor jeg var, rykket ut og tatt desperadoen som ville ta meg. Hvis de har nok penger å avse til en liten utrykning da. Men hvis det ikke var slik at jeg ble forfulgt. Da hadde jeg ikke syns det var ok.

Det er dette med å ville det selv. Å kunne bestemme over egen frihet. Man vil ikke bli kikket på. Det står ingenting i bruksanvisningen verken til Gps eller telefonen min at slike funksjoner finnes. Det skulle det gjort. Og jeg skulle kunne slått dem av gjennom et valg i menyen. Klart jeg kan slå av. Jeg kan ta ut batteriet både på telefonen og Gps. Da finner de meg ikke på denne måten. Men det skal da ikke være nødvendig å måtte demontere og gjøre seg totalt utilgjengelig for andre, fordi man ikke vil bli overvåket.

Jeg leste dokumentarboken om Nokas ranet. Og det som jeg sitter igjen med som mest tankevekkende, er at hovedpersonen ble tatt på grunn av at Politiet hadde laget en profil på ham. Denne profilen inneholdt data om skrivemåte, ord han bruker osv… Så ble det søkt i e-poster som kom til Norge fra Spania. IP-Adressen ble lokalisert og personen pågrepet. Genialt for å ta en forbryter. Men det er ikke genialt for å overvåke alle oss andre som ikke gjør noe galt. Jeg vil da ikke ha noen profil på meg! Jeg hadde ikke vært så vanskelig å finne på denne måten heller. Jeg har noen ganske gjentakende skrivefeil som veldig raskt ville avslørt meg. Men saken er at jeg selv vil bestemme.

Jeg har ikke blitt forelagt noen slags kontrakt om at myndighetene i Europa skal overvåke meg. Nokas saken viser hav som er mulig. (Legg merke til min gjenkjennbare skrivefeil (hav = hva) som kan identifisere meg på nettet). Men er ikke det nok da, det de gjorde i Nokas-saken? Må det være en slik totalovervåkning som dette direktivet legger opp til? Vi vil jo nå føle oss hemmet når vi sitter på nettet, snakker i telefonen, eller sender sms. Jeg tror de har vedtatt noe som ikke er bra. Jeg tror vi vil begrense oss. Vi har liksom blitt advart om at vi ikke skal finne på noe tull. Hva hvis jeg legger ut en grov vits om Bin Laden eller han arvtakere på Facebook. Blir jeg da overvåket uten å vite det? Bare fordi dette direktivet har ført til et system som stadig overvåker trafikk på nettlinjene og fanger opp min lille spøk? Ja det kan fort bli virkeligheten det. Kanskje det allerede er slik?

Datalagringsdirektivet vil også skape begrensninger for å kunne utgi avslørende bøker. I dag kan man kommunisere stort sett fritt, uten å være i umiddelbar fare for å bli avslørt. Man kan benytte forskjellige IP-Adresser gjennom internettkafeer osv… Sjansen for å kunne bruke en profil og oppdage reelt geografisk sted for de som overvåker blir da mindre. Av den enkle grunn at man forlater kafeen.

overvaakingMed dette direktivet vil det bli vanskeligere for foreleggere å kommunisere med dem som ikke kan stå frem, fordi det da vil sette dem i en farlig posisjon gjennom det faktum at det er enklere å bygge profiler på dem. Hadde vi fått historien til snikskyttersoldatene i Afghanistan med direktivet på plass. Jeg tviler på det. Og det er ikke bra.

Det er ikke bra at vi nå får begrensninger på å legge oss opp i hva staten gjør. Hvordan skal man kunne kritisere og føre sak mot noen som vet alt du har gjort og gjør? Noen som kan spore alle kildene dine. Til og med kunne lese et manus før det kommer til frem til forlaget.

Men la vi si at hensiktene er gode og at ikke noe slikt skjer. At de som styrer butikken Norge alle sammen er rettskafne voksne folk. Folk som skjønner at hvis en familiefar surfer på en pornoside, ikke har planer om å bli voldtektsmann. Folk som bruker direktivet til å stoppe den kriminaliteten de argumenterte med at de ville stoppe. Den grove kriminaliteten. Vi må kanskje bare tro at det er slik for å bevare tryggheten i hverdagen. Hverdagen som er full av digitale signal som nå skal lagres, vurderes og lages profiler av. Hvis ikke så blir vi jo gående rundt med øyne i nakken, og middels nerveproblem alle sammen. Vi får stole på at dette direktivet ikke er laget for at vi skal få denne ekle følelsen det er å bli kikket på av andre.

Jeg sier nei til Datadirektivet og håper at flest mulig gjør det. Selv om det nå er vedtatt. Det er lov å ombestemme oss kjære Storting.

Men jeg sier mest nei fordi det er å gå for langt i forhold til den tilliten jeg vil ha mellom meg og myndighetene. Jeg vil at utgangspunktet skal være at vi blir trodd i samfunnet vårt.

En liten tankevekker til slutt: Har dette innlegget kommet frem til bloggen min og avisene som trykker mine innlegg, nå som datalagringsdirektivet er innført tro? Eller er det bare jeg som kan se det på min skjerm?