SUNNMØRINGEN SOM SKAPTE EN BØLGE!

Minner fra tiden på havet 

Ombord på C/S Skagerrak, som da var verdens største kabelleggerfartøy, hadde vi en liten gummibåt med en 60 Hk påhengsmotor. Når vi ga full gass, uten å ha plassert et blylodd på over hundre kilo i baugen, gikk villskapen rett rundt og maskinisten fikk et helvete med å rense motoren. I alle tilfeller. Vi brukte denne i arbeidet med å legge sterkstrømskabler på havbunnen. Denne gangen i hjemlige farvann, tvers over Oslofjorden, mellom Åsgårdstrand og litt til styrbord for Moss på den andre siden. Når vi hadde fri brukte vi denne gummibåten til å stå på vannski etter. Faktisk er det ganske mange fra Hareid og omegn som har stått på vannski tvers over Oslofjorden og tilbake igjen! Når vi så utførte disse vaklevorne stuntene på den horisontale blanke sjøflaten ble jo de som ennå ikke hadde prøvd seg på vannski, kameratslig mobbet til å prøve seg. Og det gikk ikke bedre enn at en av de høyere offiserene skulle prøve seg.

Mannen var ganske så fremtung, kan man si. De som var der vet hvem han var. Han lever ikke lenger så jeg vil ikke nevne navn. Han gikk ned på landgangen som vi hadde senket ned til overflata og spente på seg vannskiene, tok tak i pinnen i enden av tauet og ga ordre om full gass på gummibåten. Matrosen om bord i denne hadde ikke så mye valg og vi som sto oppe på dekk forsto vel egentlig at dette var et galmannsprosjekt. Men selvfølgelig sa vi ikke noe om det til offiserstakkaren som nå skulle utøve sin livs tur, full av selvtillit.

Matrosen fulgte ordre og ga full gass og et blylodd på skarve hundre kilo i baugen hjelper ikke helt når mannen i enden av tauet veier nesten det doble. Gummibåten steilet og gikk heldigvis ikke helt rundt. Men akkurat nok til at offiseren fikk en dårlig start. Tauet ble slakt og han stupte fremover i sjøen. Nå er det jo slik at hvis du har stått på vannski, eller i det minste har sett skikkelig etter hvordan slikt gjøres, så skjønner du at du bør slippe tauet og starte på nytt når slikt skjer. Men neida! Mannen fosset fremover med kroppen akkurat under havflata. Det oppsto ei bølge fremfor offiseren og matrosen hadde nok med å rette opp gummibåthelvetet, så han ofret ikke et blikk bakover.

Offiseren slapp ikke taket og bølgen han skapte ble større og større. Han dreiv og vaka som en halvdauda kval på slep! Så gikk det opp for matrosen hva som skjedde bak ham og slapp gassen øyeblikkelig. Gummibåten stoppet nærmest på en femøring og bak kom bølgen fra Offiseren. Den traff bakenden på gummibåten og matrosen ga gass igjen for å komme seg unna. Tauet ble strammet som en slags buestreng og offiseren fikk foten i det. Han ble snudd rett opp ned og det eneste vi så var nedsida på skiene på overflata. Vi stoppet å le da det gikk opp for oss at mannen mest trolig var i ferd med å drukne!

Men plutselig begynner det å boble litt rundt ham og sakte men sikkert snur han seg som en kantret seilbåt. Jeg sverger på at han spyttet ut nesten halve Oslofjorden. Det var som en fontene med sjøvann og andre ting som tidligere, rundt middagstider, hadde forsvunnet ned i den store kroppen! Vi lo nesten på oss akutt brokk og krøllet oss på dekk. Matrosen snudde gummibåten og nektet å ta om bord denne store halvdruknede offiseren. Da ville gummibåten veltet og maskinisten ville blitt fly forbanna, fordi han måtte rense motoren på nytt. Vi fikk til slutt opp denne havets villmann, og han prøvde seg aldri på vannski igjen!

Ha en herlig dag :- )