Teknologi og fremtid

I mitt daglige arbeid opplever jeg en god del skepsis og usikkerhet til den teknologiske utvikling og dens muligheter. Mange undrer seg over hva dette fører til. Jeg baserer denne artikkelen på mine egne kunnskaper, tendenser i markedet, og generell tverrfaglig internasjonal forskning.

FremtidenDette er hva jeg tror.

Først og fremst vil jeg minne om at bedrifter har vokst seg store på grunn av innovative ideer om hvordan tingene kan gjøres, ikke hvordan de samme tingene kan gjøres bedre.

Samfunn:
Fremtiden vil bringe oss nye samfunn etter vi er ferdig med informasjonssamfunnet. Forskere kaller det neste for drømmesamfunnet. I vår streben etter nye utfordringer, med nysgjerrighet, lengsel etter anerkjennelse og mot som drivkraft har vi skapt fire samfunn. Jeger og samle samfunnet, jordbrukssamfunnet og industrisamfunnet. Og vi er nå over midten av informasjonssamfunnet.

I landbrukssamfunnet var det eierskap av jord og land som ga prestisje og makt. Industrisamfunnet førte til at kapital ble det. I informasjonssamfunnet er det viten, og i et fremtidig samfunn vil kreativitet og følelser være det. Den kreative tilstedeværelse vil være integrert i samfunnet som en selvfølge. Bakgrunnen for en slik påstand fra forskere er den teknologiske utviklingen i seg selv. Setter vi for faste rammer for hvordan nye muligheter skal utnyttes, skaper vi kun de muligheter vi kjenner i dag, og ikke nye som kan fremkomme av et dynamisk kreativt anarki.

På vei til neste samfunn:
Informasjonsmotorveiene vil ennå gi større anledning til å bevege oss ut av informasjonssamfunnet. Ikke videre inn i det, men videre mot neste samfunn. Vi setter stadig større krav til at interaktivitet skal erstatte passivitet. Det vi er vitne til nå er en revolusjon. Informasjonsteknologien er i ferd med å bli voksen. Først brukte vi den til vanlige arbeidsoppgaver som å regne, skrive og tegne. Nå opplever vi de nye mulighetene denne teknologien gir. Muligheter vi knapt ser konsekvensene av. Mulighetene av at vi er på vei ut av informasjonssamfunnet. To viktige faktorer støtter opp om dette:

1.    Standardisering av nettverksteknologier. Med andre ord; automatisering og rasjonalisering.
2.    Sammensmelting av kjente teknologier. Datamaskiner, telefoni, film og TV

En ting kan vi være sikker på i dette nye samfunnsbildet. Det vil være brukerne som skaper de nye mulighetene. På samme måte som i informasjonssamfunnet. Og slik sett vil vi oppleve en generell kompetanseheving.

Markedet:
Vi kan nå se de svake konturene av at vi er på vei ut av informasjonssamfunnet. Vi ser at teknologi blir sekundær i forhold til historier, og at informasjonssamfunnet er i ferd med å overflødiggjøre seg selv, siden det allerede er i ferd med å automatisere de jobbene det selv har skapt. Historier med bakgrunn i menneskets kvalitetsbevissthet som er formet på bakgrunn av et aksiomatisk utgangspunkt vil vinne. Altså vil menneskets oppfatning av ubestridelige grunnsetninger som ikke trenger bevis, være avgjørende i fremtidens marked. Hvilke type historier som får størst etterspørsel kan skifte. Og dermed vil man gjøre valg ut i fra grunnoppfatninger i markedet. Evnen til å fortelle gode historier, og dermed skape og kommunisere menneskelige følelser og drømmer blir det essensielle.

Kunnskap & Arbeid:
Sist og minst vil kompetanse telle, fordi i et høyt faglig utdannelsesnivå er det faglige en selvfølge og ikke nok til å skille seg ut. Evne til å bygge opp kommunikasjon rundt kreativitet og følelser vil være av avgjørende betydning i fremtiden. Arbeidsgiver gir oppgaver med tidsfrister som før, men når på døgnet oppgavene utføres er mer og mer uinteressant. Resultatet blir det eneste som teller, mens tilstedeværelsen er sekundær. Man selger ikke sin tid som i industrisamfunnet. Det er den individuelle, kvalifiserte prestasjon som selges. Det er løsning på konkrete arbeidsoppgaver, spesialkunnskap, engasjement, effektivitet og samarbeidsevner. Vi beveget oss for mange år siden mot en tid der man ansettes individuelt, og får en lønn som svarer til ens egne kvalifikasjoner. Man tenker videre på arbeidet gjennom døgnet, får nye ideer, følger med og videreutdanner seg, på tvers av familieliv og arbeid. Den ytre forskjellen mellom fritid, familieliv og arbeidstid vil forsvinne og er arbeidet uvedkommende for mange. Tidsstyring vil bli er privat problem, ikke arbeidsplassens. Livet vil leves altså både på arbeid og i fritiden i en forening. Hierarkier vil gå mer i oppløsning. I noen situasjoner vil man være leder, i andre assistent. Roller vil formes etter kompetansekrav i forhold til arbeidet som skal gjennomføres.

Produksjon & Medier:
At vi er ute av industrisamfunnet betyr ikke at vi produserer færre industrivarer. Tvert i mot har vi aldri produsert mer, men rasjonalisering og automatisering gjør at produksjonen foregår med mindre menneskelig arbeidskraft. Teknologi kan vi definer slik: Erstatning for menneskelig innsats. Ved en sammensmelting av teknologier vil vi nemlig oppnå og få hybride medier. Teknisk utstyr som i dag produseres er basert på en digital fremtid. Dette fører til at vi vil kunne kommunisere ikke bare mot mennesker, men også mot det meste av teknisk utstyr i fremtiden.

Innenfor avisverdenen forskes det på hybride medier. Nyhetsformidling revolusjoneres mot en digital presentasjonsform. Det vil ennå lenge være en tradisjonell avis der redaksjonen fremdeles velger ut stoffet. Men gjennom interaktivitet går man lenger ned i et emne. Det nye samfunnet er mer direkte. Medier har ingen makt i seg selv. De har den makt de blir gitt av samfunnets øvrige aktører. I det neste samfunn vil vi leve i en tid hvor individualisering er et grunnvilkår og hvor fellesskap kanskje er vanskeligere å oppnå enn i dag. Mediene blir tvunget til å formidle om og til en stadig mer fragmentert befolkning for å dekke markedets behov og ønsker.

En ny type fagkunnskap, som vi ser vokser frem av dagens dynamiske kommunikasjonsformer og arbeidsformer, er bærende for å forme budskaper og innhold. Det vil være virkelighetsrådgivere som representerer markedets behov. Medier vil få makt ved å forholde seg til virkelighet, ikke hva medier selv mener er det riktige innhold. Brukeren vil velge. Fremtiden foregår mellom mennesker, og aktører som har de beste relasjoner til virkeligheten representert ved menneskers situasjon og virkeområde.

Kapitalismen:
Kapitalismen har en viktig rolle i en slik fremtid. I dagens informasjonssamfunn er det en åpenlys fordel at man er enige om standarder. Investorer har trygghet for sine investeringer. I og med at produktet har en høyere inntjeningsevne og lettere markedstilgang gjennom å baseres på standarder. Men i takt med den teknologiske utvikling vil standarder igjen føre til supplementprodukt til eksisterende standarder som i industrisamfunnet. Altså vil også kapitalismen måtte, som den teknologiske utviklingen, utvikles med bakgrunn i innovative løsninger, dynamisk kreativitet og følelser.

Hvem er så disse bedriftene som jeg omtale i begynnelsen. De som har vokst seg store på grunn av innovative ideer om hvordan tingene kan gjøres, ikke hvordan de samme tingene kan gjøres bedre. I det amerikanske magasinet Fortune sine årlige vurderinger av de mest ansette bedrifter i verden får vi en anelse. De legger til grunn elementer i sine bedrifter som danner grunnlaget for en fremtidig vekst i tråd med gjeldende samfunns situasjon.

Verdens mest ansette bedrifter per i dag har til felles syv grunnelementer i sin utvikling i forhold til markedet:

1.    Bedriftslederne tar uttalelser om bedriftens mål og misjon alvorlig – og forventer at alle ansatte gjør det samme.
2.    De har forståelse for at suksess tiltrekker de beste folkene – og at de beste folkene opprettholder suksessen.
3.    De vet nøyaktig hva de ønsker å oppnå.
4.    Karriereutvikling blir anset for å være en investering og ikke en plikt
5.    De forsøker å utvikle nye løsninger fra bedriftens indre miljø.
6.    De belønner gode prestasjoner.
7.    De måler arbeidsstyrkens tilfredshet.

De mest ansett bedrifter i verden tilrettelegger for at å velge ut og videreutdanne de rette medarbeidere, er en viktig oppgave for dens ledere. De satser på å gi innovasjon og kreativitet en viktig plass i bedriftens fremtid. Altså er bedriftenes evne til å tiltrekke seg, og holde på gode medarbeidere den viktigste faktor for suksess.

Mennesket:
I vårt neste og nåværende informasjonssamfunn er vi ikke teknologer alle sammen. Vi vil fremdeles trenge melk og brød. Og dermed funksjoner i samfunnet som dekker arbeidskraften også her. Vi vil kanskje oppleve et midlertidig klasseskille i form av kunnskapsnivåer, men etter hvert som teknologien tilpasses brukerne og massemarkedet, vil dette skillet avta i form av en generell heving av kunnskap. Om man i fremtiden er maler, snekker eller ingeniør tror ikke jeg vil utgjøre noen stor forskjell fra i dag. Vi skal fremdels bo i våre hus og kjøre våre biler. Kunnskapen som de forskjellige samfunn representer har vist at mennesket utvikler i seg i forhold til denne. Mennesket vil fremdeles ha trang til kulturelle utfoldelser, behov for forskjeller og bestemmelse over eget individ.

Vi vil utvikle oss som før, men med nye redskaper tilgjengelig.

#vidarhandersen